Det fantastiske høstværet fortsetter, i dag gikk det faktisk fint å sitte ute i T-skjorte og spise lunsj.
Det var altså bare å begi seg ut på jordet. Mye fot-trening i dag også. Ellers fikk jeg se at det ikke alltid er lett å forutsi hva som egentlig er vanskelig for hunden. Jeg hadde planlagt å trene lange utsendinger over terrengskifte. Jordet vi trente på har en bekk som deler det i to. Vi gikk over til skogkanten og jeg kasta ut fem dummier ved en bjørk som stod litt for seg selv. Et bra referansepunkt, altså.
Så var planen å gå lenger og lenger unna , og til slutt over bekken og sende Carmen tilbake. Jeg tenkte at vanskeligheten bestod i avstanden og at nettopp avstanden måtte økes gradvis. MEN, det viste seg at vanskeligheten bestod i en kombinasjon av terrengskiftet, altså bekken OG repetisjon.
Det ble vanskelig for henne å forsere bekken og løpe videre ut etter å ha løpt ut flere ganger, og så ble hun rett og slett frustrert fordi hun ikke skjønte oppgaven. Hun forsvant ned i bekken tøysa fælt.
Vel, å trene hund er fysisk, som en instruktør jeg hadde på kurs i fjor ville sagt. Dermed fikk Carmen beskjed om sitt og bli, jeg gikk over bekken, helt opp til andre siden av jordet og kasta en dummy høyt i været. Så tilbake til Carmen og fikk sendt henne ut uten problemer. Så fikk vi en vellykket avslutning, og jeg har en litt annen plan for neste forsøk på samme sted.
Refleksjonen etterpå er altså at det høyst sannsynlig ville vært mye lettere for henne om jeg bare hadde gått hele avstanden med det samme og sendt henne over bekken på første forsøket. Så hadde området vært friskt i minnet, og hun ville ikke ha lurt på om det ”fortsatt” var noe der. MEN, jeg skal teste ut teorien min på neste trening, så får vi se…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar