Jeg rakk så vidt en sykkeltur med Carmen før turen gikk til Stikkaåsen og valpekurset.
Vi konsentrerte oss litt om sitt og bli ute i dag. Kari demonstrerte med valpen sin hvordan hun frista med en godbit i den ”naturlige fartsretningen” for en hund som sitter; - nemlig å reise seg opp og gå framover. Hun holdt altså godbiten et stykke foran nesa på valpen, men den fikk selvsagt ikke noe uten å sitte helt stille.
Tilsvarende med en hund som skal bli liggende er å heve hånda over hodet på den for å friste den til å sette seg opp.
Mye handler om en bestemt og dominant holdning fra eieren, og det å være flink til ikke å si så mye. Mer vise valpen hva vi ønsker.
Så gikk vi inn og hadde teori om motivasjon og terskelverdier. Å trene hund er jo å stadig tilpasse det vi gjør til det individet vi har. Noen har lav terskelverdi for apportering, andre høyere. Motivasjonen varierer, altså. Dermed er det et poeng å trene mye på det som hunden har høy terskelverdi for, og mindre på det som er helt naturlig for den. Har hunden høy motivasjon for apportering, er det ikke det vi skal gjøre mest av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar