Det er vel ingen som driver med retrieverjakt og har vært innom kurs eller treninger som IKKE har hørt at det er viktig å lære hunden å gå fot. Tror jeg har nevnt det et par ganger selv også!
OG det er klart at jeg har trent masse fot med Carmen. Men, har jeg trent nok og har jeg trent riktig? Ja, se det kan en jo lure på, når de siste uker skal summeres opp. Hun har absolutt vært mye bedre på å gå fot tidligere enn det hun har vært de siste ukene.
Det at en valp/unghund er flink til å gå fot betyr jo heller ikke at den KAN det - dette er ferskvare. Dessuten er det ikke tvil om at fristelsene øker, hundens erfaringer blir flere, og det blir mer og mer foran og rundt hunden som trekker. Dermed tenker jeg at filosofien må være at en må trene sånn at en har litt å gå på i en prøvesetting Altså at det er så strengt hjemme med hvor langt fram hunden får gå, at selv om den avanserer noen cm på prøve, så er det fortsatt innenfor akseptabel avstand.
Ikke lurt å slurve, altså! Og jeg tenker at med neste valp skal jeg være enda mer firkanta enn jeg var med Carmen.
Men, hva gjør en da, når dette har sklidd ut litt? Ja, det gikk jeg og grubla på i dag. Røske og rive i kobbelet? Kjefte på hunden? Bli irritert? Nei, nei, nei! Jeg bestemte meg for å ta en lang treningsøkt med fot i det fine været og holde på så lang tid som det tok å få henne til å gå pent. Bare ved å utstråle lederskap, få henne til å sitte og stryke henne over ørene og på hodet. Jeg bestemte meg også for å forsøke å holde helt kjeft med unntak av utkommandoer og ”bra”. Ingen verbale korrigeringer, altså. Dessuten at hun ikke skulle få hente en eneste apport før hun oppførte seg perfekt. Om jeg så måtte gå i to timer, tenkte jeg.
Det tok ikke så lang tid. Det tok kanskje 20 minutter, så hadde hun knekt koden. Kom hun litt for langt fram, stoppa jeg og fikk henne i sitt, strøk henne sakte og bestemt oppå hodet og over ørene - en litt dominant handling, altså. Når hun slappa av i kroppen gikk vi videre. Det som var moro var at ikke bare gikk hun lenger bak enn hun har gjort i det siste, hun gikk også nærmere venstrebenet mitt.
OG hun var mer kontaktsøkende, stoppa raskere på fløyte, hadde ingen tendens til å hoppe på meg, var bedre på å avvente gå-kommando (og ikke bare gå på håndsignal), spiste så godt som ikke gress, og virket i det hele tatt som hun ble mer avslappa av min lederskaps-utstråling….
Vel, vi var ute i to timer, og vi gikk hovedsaklig fot. Men, Carmen fikk også hente ender på utsending, blant annet over bekken. Hun var spontan og fin på viltet, også på svartanda.
Hadde en fantastisk stopp på henne, da jeg blåste omtrent i det hun tråkka på anda. Men, hun stoppa og tok blikk-kontakt. Det var i det hele tatt tydelig at denne ettermiddagen var det hva JEG ville hun skulle gjøre som telte. Og alt startet med 20 minutter med konsekvent fot-gåing…
Og det at jeg hadde bestemt seg for ikke å korrigere henne verbalt gjorde at jeg følte meg mye roligere og mer harmonisk enn om jeg skulle kjefta på henne.
Dette skal gjentas, det er helt klart. Også er jeg jo ikke så naiv at jeg tror det bare er å ”hente ut” denne atferden hennes på en jaktprøve, med andre hunder, hagleskudd osv. Men, vi får jo starte med oppryddingen på hjemmebane.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar