Tidlig oppe og av gårde med ferja til Vestfold og årets siste jaktprøve. Vår syvende AK-prøve i år. Det hadde jo vært veldig hyggelig å kunne skrive om premiering, men dessverre ble det nok en null i dag. Det skyldtes en kombinasjon av dårlig strategi fra min side og at hun viste litt ulydighet.
Det er klart det blir noe helt annet i en prøvesetting enn hjemme på jordet med bare oss to.
Vi gikk i par med Chessen til Britt Elise - den veide dobbelt så mye som Carmen. På forhånd var jeg litt spent på om hun ville synes det var litt rart med en så diger hund som makker, men hun brydde seg ikke om makker-hunden i det hele tatt, hun var bare fokusert på oppgavene.
Den første oppgaven var en dublé - det ble altså skutt og kasta to fugl, og hundene skulle hente hver sin. Disse markeringene landa veldig nært hverandre - 10 meters avstand, eller noe sånt. Og da ble det litt kinkig, viste det seg. Hunden skulle altså hente den rette markeringen, samtidig ble det forventet at vi ikke skulle handle hunden, den skulle jo markere og jobbe selvstendig.
Da makker hunden hentet Carmens apport, ble det enda vanskeligere, da måtte jeg sende henne på skrå inn i skogen. Mye styr for å få hjem fuglen.
På den andre oppgaven var det Carmen som skulle hente først, og da hentet hun Chessen sin apport. I mitt forsøk på å unngå det ble det mye blåsing som hun overhørte. Ingen bra start, altså.
Nede ved vannet var det en og en hund inn på stamplass og de fikk en dobbeltmarkering - en på land og den siste på vann. Jeg lot henne hente den siste først, og det gikk suverent - rett ut over myra og rett ut i vannet. Og bra avlevering.
På nummer to hadde jeg nok de forrige markeringene friskt i minne, dessuten var jeg redd for at hun skulle trekke opp mot den neste oppgaven. Dermed hadde jeg ikke is i magen og gikk i gang med å styre henne, uten at hun hørte så mye på meg. Konklusjonen av disse markeringen var at dommeren underkjente markeringsarbeidet.
Hm. Tenker at neste gang skal jeg være flinkere til å spørre - er det veldig viktig å få inn rett apport eller er det viktigste å la hunden jobbe fritt på markeringen? Det så jo ut til å være det siste (i motsetning til den ferske erfaringen fra Oslo-prøven).
Da vi kom til dirigeringsoppgaven gjentok Carmen ”suksessen” fra forrige helg - etter litt fløyting for hun inn i skogen for å drite. Jada, klart jeg hadde luftet henne på morgenen, men må man så må man. Det ble mye ineffektiv styring her også.
På feltet løp hun stort og vidt, mye spring og lite nese, selv om hun henta fire vilt. Dessuten gjorde hun noe hun aldri har gjort før - hun la ned en kanin et par meter før hun kom hjem.
Det som var bra var at hun var tyst. Og merkbart roligere enn forrige helg.
Dermed var altså årets prøvesesong over, og resultatene ble 6 nuller og 1 tredjepremie. Selvfølgelig skulle jeg ønske det annerledes, men det var nå engang sånn det ble i år. Det har vært en lærerik sesong, og jeg sitter igjen med mye jeg må ta tak i. Den lille hunden min har jo masse talent, men er litt for ivrig og litt for ulydig. Nå blir det back to basic og mye fot og konsekvens utover høsten. Så får vi satse på at vi kommer sterkere tilbake neste år!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar