Carmen og jeg var og henta vår femte null i AK i år, så statistikken er jo ikke akkurat lysende. Det var verken motivasjonen hennes eller vilthåndteringen det skorter på i dag, men rett og slett grunnleggende lydighet. I tillegg til at jeg selvsagt må bli kjappere i handlingen av henne. Og det der med lydigheten er en sånn greie som blir mer utfordrende med økende trykk. Altså, - det kan gå greit å være lydig på jordet hjemme, når bare hun og jeg trener, men bli verre ute på prøve.
Noe som igjen betyr at mine krav til hennes lydighet må øke på hjemmebane, slik at vi har noe å gå på i prøvesammenheng. Et par stikkord her er fot og stopp.
Prøva i dag, på Bogstad, hadde nærmere 40 påmeldte hunder i AK. For å la alle få bli med, hadde de laget et opplegg med tre poster, og en dommer på hver post. Kun de hundene som gikk gjennom alle tre postene uten 0 fikk fortsette til en avsluttende drive. Vi gikk i par inn på hver post.
Post 1 hos Grethe Ranheim bestod av en dobbeltmarkering på linje. Dua ble kasta først og nærmest og fasanen sist og ytterst. Så skulle hund nr 1 hente dua og hund nr 2 fasanen. Etterpå bytta ekvipasjene plass.
Dessverre for meg og Carmen falt ikke viltene helt på linje, og Carmen sikta på den sist kasta, og altså lengst ute. Hun syntes nok jeg var helt tullete som prøvde å få henne til å stoppe i høyde med dua. Hallo! Når vi trener dobbeltmarkering henter vi jo den sist kasta først, - gjør vi ikke? Hm. En liten huskelapp til meg selv: Variere treningen!! OG, ikke minst jobbe med å få hunden til å forstå at det faktisk er JEG som bestemmer hvem som skal hentes først.
Ellers er det det å si at dobbeltmarkering på linje nok er noe vi har trent altfor lite på.
Da det ble Carmens tur til å hente fasanen, forsvant hun litt over bakketoppen for meg, og jeg visste jo ikke helt hva hun drev med, men bestemte meg for å ha is i magen. Det var jo liksom ikke vits i å demonstrere enda mer stopp-ulydighet… Sjokkert ble jeg, da noen av tilskuerne etterpå kunne fortelle meg at hun faktisk spiste litt kudritt der ute, før hun beina hjemover og tok med seg fasanen.
CARMEN, da! Vi som hadde en så fin anti-kudritt-trening i går! Lille troll! Snakk om å gjøre som hun selv vil når ”mor” er utenfor synsvidde…!
Så gikk vi videre til post 2 hos Erling Skotner. Der ble det kasta en kort markering med and, og deretter skutt mot en pinne ute på jordet, med kaniner rundt. Hun nummer 1 skulle hente anda og hund nr 2 skulle dirigeres på kaninen. Her klarte Carmen markeringen veldig bra. På dirigeringen måtte jeg blåse et par ganger, men syntes ikke det gikk så verst det heller. Jeg syntes det så ut som hun brukte 1 sekund lenger på å plukke opp enn hun vanligvis gjør. Etterpå så jeg jo at de rett og slett hadde gravd ned kaninene i gras, og mange av hundene brukte veldig lang tid på å få med seg denne kaninen.
Tredje og siste post var en dobbeltmarkering på vann hos Øivind Veel. Carmen var først i ilden og spant av gårde i riktig retning. Litt utpå vannet skar hun av mot høyre og jeg måtte stoppe henne og dirigere til venstre. Det gikk faktisk veldig fint, men må nok innrømme at vi hadde litt tur der, med at hun fikk vind av anda.
Etter at vi hadde bytta plass henta makkerhunden Carmen sin apportering, så hun måtte få et nytt kast. Hun var kjapt ned i området og trengte ingen hjelp fra meg på å finne anda.
Prøva gjennom hadde hun fantastisk bra vilthåndtering. Helt spontan, fine grep og fine avleveringer. MEN, takket være at hun henta feil fugl på post 1 og demonstrerte stopp-ulydighet, ble det altså null i dag, og vi fikk ikke være med videre til driven.
13 hunder ble med videre, og av disse gikk 11 til premiering. De to førstepremiene gikk til Ragnhild Hammelbo og Anne Lise Smedbold. Gratulerer!
Etter en lang, våt og kald dag var det helt i orden å komme seg hjem til en varm dusj!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar