30.09 Lange utsendinger

Det fantastiske høstværet fortsetter, i dag gikk det faktisk fint å sitte ute i T-skjorte og spise lunsj.

Det var altså bare å begi seg ut på jordet. Mye fot-trening i dag også. Ellers fikk jeg se at det ikke alltid er lett å forutsi hva som egentlig er vanskelig for hunden. Jeg hadde planlagt å trene lange utsendinger over terrengskifte. Jordet vi trente på har en bekk som deler det i to. Vi gikk over til skogkanten og jeg kasta ut fem dummier ved en bjørk som stod litt for seg selv. Et bra referansepunkt, altså.

Så var planen å gå lenger og lenger unna , og til slutt over bekken og sende Carmen tilbake. Jeg tenkte at vanskeligheten bestod i avstanden og at nettopp avstanden måtte økes gradvis. MEN, det viste seg at vanskeligheten bestod i en kombinasjon av terrengskiftet, altså bekken OG repetisjon.

Det ble vanskelig for henne å forsere bekken og løpe videre ut etter å ha løpt ut flere ganger, og så ble hun rett og slett frustrert fordi hun ikke skjønte oppgaven. Hun forsvant ned i bekken tøysa fælt.

Vel, å trene hund er fysisk, som en instruktør jeg hadde på kurs i fjor ville sagt. Dermed fikk Carmen beskjed om sitt og bli, jeg gikk over bekken, helt opp til andre siden av jordet og kasta en dummy høyt i været. Så tilbake til Carmen og fikk sendt henne ut uten problemer. Så fikk vi en vellykket avslutning, og jeg har en litt annen plan for neste forsøk på samme sted.

Refleksjonen etterpå er altså at det høyst sannsynlig ville vært mye lettere for henne om jeg bare hadde gått hele avstanden med det samme og sendt henne over bekken på første forsøket. Så hadde området vært friskt i minnet, og hun ville ikke ha lurt på om det ”fortsatt” var noe der. MEN, jeg skal teste ut teorien min på neste trening, så får vi se…

29.09 Siste fellestrening med Oslo

Det er et FANTASTISK høstvær om dagen. På tide etter noen uker med skikkelig drittvær! Carmen og jeg var ute i god tid og rakk litt fotografering i sol og med høstfarger før treningen.

Mørket har også innhentet avdeling Oslo, så det var siste fellestrening i jakt i kveld, på Østmarksetra. En kjempefin trening, og vi holdt på en stund etter at sola gikk ned.

Første post var ved vannet og vi kom fram to og to ekvipasjer. Det var på forhånd lagt ut dirrigeringer på andre siden av myra. Så fikk hund nummer 1 en dobbeltmarkering; - en i sivet og en på land. Hund nummer 2 ble sendt på dirigeringen, og så ble hund nummer 1 sendt på markeringene. Så byttet de plass.

Carmen hentet først dirigeringen, hun trengte litt hjelp, men var faktisk ganske så flink til å ta signalene. På markeringsøvelsen sendte jeg henne først på den først kasta, og hun gikk riktig ut, men dro litt av mot høyre. Jeg lot henne jobbe helt selvstendig og da fant hun dummyen ganske kjapt. Dummy nr to løp hun rett på.

Siste post var et feltsøk hvor dummyene lå ganske langt ut i feltet. Vi sendte hundene til dels samtidig. Det gikk veldig fint, de 5 som var på AK-gruppa kjenner jo hverandre godt fra tidligere treninger.

Så skulle kveldens instruktør dele ut en dummy til en som hadde gjort seg bemerket, og tenk Carmen og jeg fikk dummyen. Fordi jeg hadde ført henne på en rolig måte. Herlig!

28.09 Trening til solnedgang

Ja, det er ikke noe å skryte av lenger, at en har trent helt til solnedgang… For sola går faktisk ned kl 19 nå om dagen.

Vi kom litt sent i gang, Carmen og jeg, siden jeg måtte på et langt møte i dag. Men, etter en dag i bilen var prinsessen veldig klar for en økt på jordet.

Vi jobber fortsatt med hovedfokus fri ved fot med ro, før det blir noe arbeid å gjøre. Og i kveld tok jeg en tur på et jorde vi ikke har vært på etter at det ble treska for høsten. Dette jordet har en fin øy midt på, som altså er egna å sende til.

Dessuten gikk vi tvers over det digre jordet og fant en ny ”øy”. Det jeg dessverre oppdaga på vei dit var noen litt ”skumle hjulspor. Med en turbohund som gir alt, var jeg litt redd for å sende Carmen med hennes enorme fart over disse hjulspora. Dermed endra vi litt retning og fikk ikke så lange utsendinger som først planlagt.

27.09 Siste fellestrening på Stikka

Det er unektelig trist at vi har kommet til den tiden av året da vi må slutte med jakt-kveldstreningene fordi det ikke er nok dagslys.

Carmen fikk trene mye fot i dag, mens de andre var opptatt med litt forskjellige oppgaver i forkjellige retninger i skogen. Dette viste seg å være akkurat hva jeg trengte av fristelser. Selvsagt var det vanskeligere for prinsessen å gå fot i denne settingen enn når hun og jeg er alene på jordet hjemme. Dessuten er det vanskeligere i skogsterreng enn alene på et jorde. Fristende lukter i lyngen, vanskeligere å få plassert føttene riktig, både for tobent og firbent.

Så fikk jeg testa ut dette med apporteringskommandoen ved en markering. Fikk en av de andre til å stå ved siden av oss, kaste og kommandere ”apport”, ”ut” osv. Første gangen ville Carmen løpe av gårde, men så var det som det gikk opp et lys for henne, at det faktisk var MIN kommando hun måtte vente på. Nyttig med slike øvelser, siden det er veldig reelt ift en prøvesetting med flere enn én hund - at naboføreren kommanderer sin egen hund.

26.09 Valpekurs 6

Kveldens utøvelser med valpene var nærsøk til høyre og nærsøk til venstre. Samt dirigering på matskål i forskjellige retninger, med godbit. Artig å se hvor lett det er med helt utrente valper å få de til å gå i den retningen en peker.

Inne snakka vi om fløytesignaler, håndsignaler og verbale kommandoer.

Det var altså en ganske så aktivitetsløs dag for Carmen. Sånn blir det av og til når en er opptatt med andres hunder. Men, hun har neppe vondt av det, etter en aktiv dag i går.

Både Carmen og jeg satte pris på sesongens første vedfyring da vi kom hjem. Carmen er veldig glad i vedvarme - og legger seg gjerne i nærheten av ovnen og sover skikkelig godt.

25.09 AK prøve i Vestfold

Gratulerer til Therese og Wenche med førstepremie!


Tidlig oppe og av gårde med ferja til Vestfold og årets siste jaktprøve. Vår syvende AK-prøve i år. Det hadde jo vært veldig hyggelig å kunne skrive om premiering, men dessverre ble det nok en null i dag. Det skyldtes en kombinasjon av dårlig strategi fra min side og at hun viste litt ulydighet.

Det er klart det blir noe helt annet i en prøvesetting enn hjemme på jordet med bare oss to.

Vi gikk i par med Chessen til Britt Elise - den veide dobbelt så mye som Carmen. På forhånd var jeg litt spent på om hun ville synes det var litt rart med en så diger hund som makker, men hun brydde seg ikke om makker-hunden i det hele tatt, hun var bare fokusert på oppgavene.

Den første oppgaven var en dublé - det ble altså skutt og kasta to fugl, og hundene skulle hente hver sin. Disse markeringene landa veldig nært hverandre - 10 meters avstand, eller noe sånt. Og da ble det litt kinkig, viste det seg. Hunden skulle altså hente den rette markeringen, samtidig ble det forventet at vi ikke skulle handle hunden, den skulle jo markere og jobbe selvstendig.

Da makker hunden hentet Carmens apport, ble det enda vanskeligere, da måtte jeg sende henne på skrå inn i skogen. Mye styr for å få hjem fuglen.

På den andre oppgaven var det Carmen som skulle hente først, og da hentet hun Chessen sin apport. I mitt forsøk på å unngå det ble det mye blåsing som hun overhørte. Ingen bra start, altså.

Nede ved vannet var det en og en hund inn på stamplass og de fikk en dobbeltmarkering - en på land og den siste på vann. Jeg lot henne hente den siste først, og det gikk suverent - rett ut over myra og rett ut i vannet. Og bra avlevering.

På nummer to hadde jeg nok de forrige markeringene friskt i minne, dessuten var jeg redd for at hun skulle trekke opp mot den neste oppgaven. Dermed hadde jeg ikke is i magen og gikk i gang med å styre henne, uten at hun hørte så mye på meg. Konklusjonen av disse markeringen var at dommeren underkjente markeringsarbeidet.

Hm. Tenker at neste gang skal jeg være flinkere til å spørre - er det veldig viktig å få inn rett apport eller er det viktigste å la hunden jobbe fritt på markeringen? Det så jo ut til å være det siste (i motsetning til den ferske erfaringen fra Oslo-prøven).

Da vi kom til dirigeringsoppgaven gjentok Carmen ”suksessen” fra forrige helg - etter litt fløyting for hun inn i skogen for å drite. Jada, klart jeg hadde luftet henne på morgenen, men må man så må man. Det ble mye ineffektiv styring her også.

På feltet løp hun stort og vidt, mye spring og lite nese, selv om hun henta fire vilt. Dessuten gjorde hun noe hun aldri har gjort før - hun la ned en kanin et par meter før hun kom hjem.

Det som var bra var at hun var tyst. Og merkbart roligere enn forrige helg.

Dermed var altså årets prøvesesong over, og resultatene ble 6 nuller og 1 tredjepremie. Selvfølgelig skulle jeg ønske det annerledes, men det var nå engang sånn det ble i år. Det har vært en lærerik sesong, og jeg sitter igjen med mye jeg må ta tak i. Den lille hunden min har jo masse talent, men er litt for ivrig og litt for ulydig. Nå blir det back to basic og mye fot og konsekvens utover høsten. Så får vi satse på at vi kommer sterkere tilbake neste år!

24.09 Dagen før dagen....

En sykkeltur på morgenen. Og på ettermiddagen prøvde vi oss en ny tur på jordet, med noen pippiper. Dvs etter en økt med fot. Brukte vilt til litt basic øvelser. Venstre, høyre og ut, altså tre vilt kastet rundt henne. Jeg satte henne med ryggen mot bekken, så fikk hun gå over bekken eller langs med ettersom.

Også i dag var hun merkbart flinkere til å avvente den verbale kommandoen selv om jeg gjorde klart håndtegnet. Har absolutt følelsen av å ha funnet en nøkkel nå, men det må trenes, trenes, trenes…..

23.09 Fortsettelse fra igår?

Siden Carmen og jeg fikk middagsgjest i dag, hadde vi ikke så god tid til vårt nye treningsregime. Vi rakk en sykkeltur og litt fot-gåing. MEN, det var tydelig at det ikke ble så bra som i går, når vi ikke kunne bruke den nødvendige tiden til å skape ro.

22.09 Fot-trening

Det er vel ingen som driver med retrieverjakt og har vært innom kurs eller treninger som IKKE har hørt at det er viktig å lære hunden å gå fot. Tror jeg har nevnt det et par ganger selv også!

OG det er klart at jeg har trent masse fot med Carmen. Men, har jeg trent nok og har jeg trent riktig? Ja, se det kan en jo lure på, når de siste uker skal summeres opp. Hun har absolutt vært mye bedre på å gå fot tidligere enn det hun har vært de siste ukene.

Det at en valp/unghund er flink til å gå fot betyr jo heller ikke at den KAN det - dette er ferskvare. Dessuten er det ikke tvil om at fristelsene øker, hundens erfaringer blir flere, og det blir mer og mer foran og rundt hunden som trekker. Dermed tenker jeg at filosofien må være at en må trene sånn at en har litt å gå på i en prøvesetting Altså at det er så strengt hjemme med hvor langt fram hunden får gå, at selv om den avanserer noen cm på prøve, så er det fortsatt innenfor akseptabel avstand.

Ikke lurt å slurve, altså! Og jeg tenker at med neste valp skal jeg være enda mer firkanta enn jeg var med Carmen.

Men, hva gjør en da, når dette har sklidd ut litt? Ja, det gikk jeg og grubla på i dag. Røske og rive i kobbelet? Kjefte på hunden? Bli irritert? Nei, nei, nei! Jeg bestemte meg for å ta en lang treningsøkt med fot i det fine været og holde på så lang tid som det tok å få henne til å gå pent. Bare ved å utstråle lederskap, få henne til å sitte og stryke henne over ørene og på hodet. Jeg bestemte meg også for å forsøke å holde helt kjeft med unntak av utkommandoer og ”bra”. Ingen verbale korrigeringer, altså. Dessuten at hun ikke skulle få hente en eneste apport før hun oppførte seg perfekt. Om jeg så måtte gå i to timer, tenkte jeg.

Det tok ikke så lang tid. Det tok kanskje 20 minutter, så hadde hun knekt koden. Kom hun litt for langt fram, stoppa jeg og fikk henne i sitt, strøk henne sakte og bestemt oppå hodet og over ørene - en litt dominant handling, altså. Når hun slappa av i kroppen gikk vi videre. Det som var moro var at ikke bare gikk hun lenger bak enn hun har gjort i det siste, hun gikk også nærmere venstrebenet mitt.

OG hun var mer kontaktsøkende, stoppa raskere på fløyte, hadde ingen tendens til å hoppe på meg, var bedre på å avvente gå-kommando (og ikke bare gå på håndsignal), spiste så godt som ikke gress, og virket i det hele tatt som hun ble mer avslappa av min lederskaps-utstråling….

Vel, vi var ute i to timer, og vi gikk hovedsaklig fot. Men, Carmen fikk også hente ender på utsending, blant annet over bekken. Hun var spontan og fin på viltet, også på svartanda.

Hadde en fantastisk stopp på henne, da jeg blåste omtrent i det hun tråkka på anda. Men, hun stoppa og tok blikk-kontakt. Det var i det hele tatt tydelig at denne ettermiddagen var det hva JEG ville hun skulle gjøre som telte. Og alt startet med 20 minutter med konsekvent fot-gåing…

Og det at jeg hadde bestemt seg for ikke å korrigere henne verbalt gjorde at jeg følte meg mye roligere og mer harmonisk enn om jeg skulle kjefta på henne.

Dette skal gjentas, det er helt klart. Også er jeg jo ikke så naiv at jeg tror det bare er å ”hente ut” denne atferden hennes på en jaktprøve, med andre hunder, hagleskudd osv. Men, vi får jo starte med oppryddingen på hjemmebane.

21.09 Gjengen på lånt jorde

Ja, det er som tidligere nevnt fullt av jorder her på Ås. Jeg hadde fått lånt oss et jorde i dag, hvor vi kunne boltre oss, og også skyte.

Vi gikk på linje, ilagt litt jaktlydighet, sitt og bli, innkalling. Før hundene ble tatt ut hadde jeg lagt igjen dummier på tre områder. Så fikk de som hadde kommet lengst sende hundene sine først og mens vi stod lengst unna. Vi bevega oss stadig nærmere, kasta også noen tennisballer som vi henta selv.

Selv uten skyting var dette heftig nok for Carmen, med såpass mange hunder på linja. Da det ble hennes tur til å løpe ut til det første området gikk det veldig fint. Det hjelper godt å ha sett andre løpe i riktig retning først.

Hun fikk også prøvd seg på fremmadsending til ett område til. Og deretter var det tid for dobbeltmarkeringer på linje. Vanskelig nok på det åpne jordet.

Vi avslutta med et lite søk på vilt - på en ”øy” i kornåkeren. 2 kaniner, 3 ender, 3 duer og en blisshøne. Carmen var litt nølende på den ene kaninen, men nå skal det sies at den IKKE lukta godt.

Synes i grunn det bare blir mer og mer ekkelt å trene med disse døde dyra, ha de liggende til tining i heimen, oppta plass i fryser og kjøleskap.

20.09 Fellestrening med markeringer og dirigeringer

Turid og jeg hadde ansvaret for fellestreningen i dag - den nest siste denne sesongen. Høstmørket innhenter oss jo ubønnhørlig.

Vi delte gruppa i to, og kjørte noen enkle øvelser med bare markeringer hos Turid og med fremmadsending til to områder på linje, og også dobbeltmarkeringer hos meg. En kort og effektiv treningsøkt.

Prinsesse Carmen lå for det meste i Jervenhiet sitt, men fikk prøvd seg på en fremmadsending. Og etterpå på en dobbeltmarkering. Hun markerte nummer to dårlig, så jeg kalte hjem og sendte henne på en dirigering med stopp og sendte til høyre.

19.09 Valpekurs 5

Rakk en sykkeltur med Carmen (i oppholdsvær - kryss i taket!) før kveldens valpekurs.

Vi begynte som vanlig ute. Valpene fikk prøvd seg på nærsøk uten å ha sett at godbitene ble lagt ut. Så trente vi fot, med litt forstyrrelser.

Dagens innetema var apportering. Hva må være på plass av det grunnleggende FØR det er noe vits i å begynne på apporteringen? Hvilke momenter består apporteringen av? Både fot, sitt og bli og ro blir med krevende når apportering er involvert. Det blir som et forstørrelsesglass på om forholdet mellom hund og eier er bra.

18.09 AK-prøve på Bogstad

Carmen og jeg var og henta vår femte null i AK i år, så statistikken er jo ikke akkurat lysende. Det var verken motivasjonen hennes eller vilthåndteringen det skorter på i dag, men rett og slett grunnleggende lydighet. I tillegg til at jeg selvsagt må bli kjappere i handlingen av henne. Og det der med lydigheten er en sånn greie som blir mer utfordrende med økende trykk. Altså, - det kan gå greit å være lydig på jordet hjemme, når bare hun og jeg trener, men bli verre ute på prøve.

Noe som igjen betyr at mine krav til hennes lydighet må øke på hjemmebane, slik at vi har noe å gå på i prøvesammenheng. Et par stikkord her er fot og stopp.

Prøva i dag, på Bogstad, hadde nærmere 40 påmeldte hunder i AK. For å la alle få bli med, hadde de laget et opplegg med tre poster, og en dommer på hver post. Kun de hundene som gikk gjennom alle tre postene uten 0 fikk fortsette til en avsluttende drive. Vi gikk i par inn på hver post.

Post 1 hos Grethe Ranheim bestod av en dobbeltmarkering på linje. Dua ble kasta først og nærmest og fasanen sist og ytterst. Så skulle hund nr 1 hente dua og hund nr 2 fasanen. Etterpå bytta ekvipasjene plass.

Dessverre for meg og Carmen falt ikke viltene helt på linje, og Carmen sikta på den sist kasta, og altså lengst ute. Hun syntes nok jeg var helt tullete som prøvde å få henne til å stoppe i høyde med dua. Hallo! Når vi trener dobbeltmarkering henter vi jo den sist kasta først, - gjør vi ikke? Hm. En liten huskelapp til meg selv: Variere treningen!! OG, ikke minst jobbe med å få hunden til å forstå at det faktisk er JEG som bestemmer hvem som skal hentes først.

Ellers er det det å si at dobbeltmarkering på linje nok er noe vi har trent altfor lite på.

Da det ble Carmens tur til å hente fasanen, forsvant hun litt over bakketoppen for meg, og jeg visste jo ikke helt hva hun drev med, men bestemte meg for å ha is i magen. Det var jo liksom ikke vits i å demonstrere enda mer stopp-ulydighet… Sjokkert ble jeg, da noen av tilskuerne etterpå kunne fortelle meg at hun faktisk spiste litt kudritt der ute, før hun beina hjemover og tok med seg fasanen.

CARMEN, da! Vi som hadde en så fin anti-kudritt-trening i går! Lille troll! Snakk om å gjøre som hun selv vil når ”mor” er utenfor synsvidde…!

Så gikk vi videre til post 2 hos Erling Skotner. Der ble det kasta en kort markering med and, og deretter skutt mot en pinne ute på jordet, med kaniner rundt. Hun nummer 1 skulle hente anda og hund nr 2 skulle dirigeres på kaninen. Her klarte Carmen markeringen veldig bra. På dirigeringen måtte jeg blåse et par ganger, men syntes ikke det gikk så verst det heller. Jeg syntes det så ut som hun brukte 1 sekund lenger på å plukke opp enn hun vanligvis gjør. Etterpå så jeg jo at de rett og slett hadde gravd ned kaninene i gras, og mange av hundene brukte veldig lang tid på å få med seg denne kaninen.

Tredje og siste post var en dobbeltmarkering på vann hos Øivind Veel. Carmen var først i ilden og spant av gårde i riktig retning. Litt utpå vannet skar hun av mot høyre og jeg måtte stoppe henne og dirigere til venstre. Det gikk faktisk veldig fint, men må nok innrømme at vi hadde litt tur der, med at hun fikk vind av anda.

Etter at vi hadde bytta plass henta makkerhunden Carmen sin apportering, så hun måtte få et nytt kast. Hun var kjapt ned i området og trengte ingen hjelp fra meg på å finne anda.

Prøva gjennom hadde hun fantastisk bra vilthåndtering. Helt spontan, fine grep og fine avleveringer. MEN, takket være at hun henta feil fugl på post 1 og demonstrerte stopp-ulydighet, ble det altså null i dag, og vi fikk ikke være med videre til driven.

13 hunder ble med videre, og av disse gikk 11 til premiering. De to førstepremiene gikk til Ragnhild Hammelbo og Anne Lise Smedbold. Gratulerer!

Etter en lang, våt og kald dag var det helt i orden å komme seg hjem til en varm dusj!

17.09 På leting etter kudritt

Ja, hva gjør en ikke for å forberede hunden til jaktprøve! Denne uka har vi altså trent i øsende regnvær (morgendagens værmelding er nemlig dyster). Dessuten har vi trent med vilt fire dager på rad. Og i dag, ja, da stod blant annet kudritt på agendaen!

Carmen fikk tre økter i dag. Først litt fysisk trening, altså sykkeltur. Så en tur med de fem duene på jordet. Trente tilbakesending til kjent område, og økte avstanden. Kasta forstyrrelser. Den siste forstyrrelsen kasta jeg ut i et kratt, og det ble mye lyd da dua traff et tre. Dette var tydeligvis en verre forstyrrelse enn de jeg hadde kasta ut på jordet. Dermed fikk prinsessen trent på at ut betyr ut, uten å nøle.

Også fikk vi trent masse fot, ispedd litt pølse-belønning. Det skal jo lønne seg å gå fot.

Og til slutt tok vi altså turen bort på UMB på jakt etter kudritt. Det ryktes nemlig at morgendagens prøve går på et ku-beite med masse kudritt. Det var altså bare det, at da vi kom fram til beitet så gikk jo kuene der. Hm. Jeg tenkte som så, at noen av disse kuene har sikkert sluppet en dritt på vei fra fjøsdøra til beitet. Og ganske riktig, vi fant en dagfersk fin ruke. Først fot tett forbi. Carmen prøvde å gå en lang vei uten dritten.

(Hun er litt redd både sauedrift og kudritt - pga en alvors ”samtale” vi hadde i fjor sommer i Hemsedal, etter at hun hadde hatt en kursdag med drittspising. Så fikk hun altså forklart på kursdag to at sånn gjør vi ikke i vår familie, og det sitter tydeligvis fortsatt.)

Hun fikk sitt og bli, og jeg gikk og la ut dummyen midt mellom rukene. Hun apporterte så bra som bare det, og det var tydelig å se at hun unngikk dritten. Flinke prinsesse!

16.09 Teste jorde

Som kjent er det flust med jorder her på Ås, og altså flust med bønder. En av dem er datter til en kollega, og jeg var borte her om dagen og hørte om jeg kunne få lov å trene på et av jordene. Tok også et demonstrasjonsskudd med startpistolen. Jada, jeg kunne få bruke jordet og det var greit å skyte.

Siden jeg venter gjengen på trening til uka, er det jo best å være litt forberedt, så Carmen og jeg testa jordet. Fant en fin ”øy” og la igjen et par vilt. Så gikk vi mye fot og ned i andre enden av jordet for å kjøre noen fremmadsendinger. Hadde med ender og en blisshøne og prinsessen apporterte så fint som bare det. Hun så ikke ut til å la seg merke ved at viltet var vel over modningsdatoen (og ble kasta etter dagens trening).

Dermed kunne nederste hylle i kjøleskapet frigjøres til fem duer fra fryseren. Jada, det er ganske så makabert å ha kjøleskapet fullt av døde fugler. Jeg skulle gjerne kommet meg ut av AK og tilbake til behagelig dummy-trening!

15.09 Regnvær!

Æsj, nå er jeg lei av regn. Og det er vel alle andre også! I ettermiddag så det jo så fint ut, med sol til og med. Men, så viste det seg at jeg valgte den desidert dummeste timen å trene på - da det var skybrudd!

Vel, om ikke annet fikk vi erfaring med apportering av vilt i øs påsende regnvær. Det tordna litt også. Dermed ble min opprinnelige plan om å gå på jordet gjort om til trening i skogen. Føltes ikke helt greit å skulle befinne seg på et åpent jorde i tordenvær!

14.09 Trening før mørket

Huff, nå begynner det jammen å bli mørkt tidlig - ikke noe særlig å være i skogen etter kl 20. Det går ubønnhørlig mot vintermørket…. Dermed er det ikke så mye lenger vi klarer å få til fellestreninger i terrenget på hverdagene.

Vi møttes i Oslo-skogen i dag og fikk prøvd oss på markeringer og dirigeringer. Som vanlig begynte vi med dummier og avslutta med vilt. Jeg hadde med flere slags ender, blant annet svartand. Greit å være forberedt til forskjellige typer vilt vi kan få på prøvene.

Vi begynte med å befeste tre områder, med enkeltmarkeringer. Hundene måtte over steingjerdet og det var litt forskjell på i hvilken grad de ”slet” med det terrengskiftet gjerdet representerte. Carmen hadde ingen problemer med å forsere gjerdet, tvert imot tror jeg hun liker sånne ”hoppe over” - oppgaver.

Deretter fikk hundene en dobbeltmarkering til de samme stedene og så en dirigering til det tredje stedet.

Så gjentok vi noe av det samme med vilt. Carmen apporterte både svartand og rype som hun aldri skulle gjort annet.

Hjemme igjen bar det rett i fryseren med svartanda - den skal gjenbrukes siden jeg bare har en av dem. De andre endene jeg hadde med meg gikk i kjøleskapet for vilttrening flere dager framover.

13.09 Jaktcup post 6

Dagens tema i Eliteklassen var retningsanvist søk. Vi stod på linje og det foregikk en klappjakt ute i den etter hvert mørknende skogen. Vi skulle hente fire apporter hver - til to områder.

Carmen og jeg klarte nummer 1, 3 og 4 ganske greit. På nummer 2 gjorde jeg kardinalfeilen å ha det for travelt i utsendingen. Dermed løp hun ikke helt i riktig retning og det ble mye fløyting og tull. Jeg valgte til slutt å kalle henne hjem. Dermed ble det null - igjen!

Oppsummeringen er tre nuller på de seks postene, og helt åpenbart at vi valgte feil klasse i år. Og det angrer jeg selvsagt på, som jeg har vært inne på før.

MEN, den gode nyheten er at hun var helt kul og tyst denne kvelden. Dermed ble ikke nullen en så negativ opplevelse som sist.

12.09 Valpekurs dag 5

Jeg rakk så vidt en sykkeltur med Carmen før turen gikk til Stikkaåsen og valpekurset.

Vi konsentrerte oss litt om sitt og bli ute i dag. Kari demonstrerte med valpen sin hvordan hun frista med en godbit i den ”naturlige fartsretningen” for en hund som sitter; - nemlig å reise seg opp og gå framover. Hun holdt altså godbiten et stykke foran nesa på valpen, men den fikk selvsagt ikke noe uten å sitte helt stille.

Tilsvarende med en hund som skal bli liggende er å heve hånda over hodet på den for å friste den til å sette seg opp.

Mye handler om en bestemt og dominant holdning fra eieren, og det å være flink til ikke å si så mye. Mer vise valpen hva vi ønsker.

Så gikk vi inn og hadde teori om motivasjon og terskelverdier. Å trene hund er jo å stadig tilpasse det vi gjør til det individet vi har. Noen har lav terskelverdi for apportering, andre høyere. Motivasjonen varierer, altså. Dermed er det et poeng å trene mye på det som hunden har høy terskelverdi for, og mindre på det som er helt naturlig for den. Har hunden høy motivasjon for apportering, er det ikke det vi skal gjøre mest av.

11.09 Østfoldprøva dag 2

Ja, om vi var heldig med været i går, så var det det motsatte i dag - himmelens sluser bare åpna seg. Og det ble VELDIG vått!

Første gang jeg har gått rundt i skogen med paraply, i tillegg til regntøy. Denne dagen var jeg også postansvarlig på AK, og prøva gikk i skogen, med Bengt Gustavsson som dommer. Hundene fikk en dirigering og en dobbeltmarkering før et svært søk.

Og det var tydelig at søket tok på kreftene på flere av dem.

Vi hadde satt opp en presenning som folk kunne søke ly under mellom slaga, og heldigvis letna det også noe underveis. Så, da vi kom til premieutdelingen fikk vi faktisk litt sol.

Og resultatene i dag var seks førstepremier i BK, to i AK og fem i EK.

Dermed var det bare å rydde opp i terrenget og på/rundt hytta før vi omsider kunne si ”vel blåst” og begi oss på hjemvei.

En kjapp utregning sier at jeg har vært borte fra heimen tilsvarende en arbeidsuke (40 timer) i helgen, fra fredag ettermiddag til søndag kveld. Og at jeg har sovet ca 8 timer til sammen. Trøtt? Ja! Sliten? Ja! Fornøyd? Ja, så absolutt.

Tilbakemeldingene har vært positive. Og selv om det selvsagt var en og annen detalj som kunne vært gjort bedre, synes jeg så absolutt vi kom fra arrangementet med æren i behold. Dette er den største jaktprøva vi har arrangert siden vi i komiteen begynte for 5 år siden. Alle som har vært med på å arrangere noe lignende vet at det er masse planlegging og logistikk som skal til for å klare noe sånt. Og vi i komiteen har stått på i ukesvis for å få det i havn. Takk til dommere, medhjelpere, komitékollegaer og deltagere for å ha gjort dette til en helt fantastisk helg!