Kult å få invitasjon til å bli med på andejakt igjen. Da jeg ble spurt om å være med fikk jeg beskjed om at det var meldt bra vær - altså bra andejaktvær = regn.
Vel framme i området gjaldt det å komme seg raskt ut av bilen, lokke dørene stille og snike seg ned til vannet. Men, siden det ikke var noen ender der for øyeblikket satte vi oss i skjul. Som sist tok Carmen en lur i Jerven hiet sitt. Der lå hun jo tørt og varmt i regnværet.
Etter en venteperiode kom altså endene og skuddene falt. Carmen fikk hente to som hadde falt på vannet. Joda, de gamle prinsessetaktene var litt til stede, det må innrømmes. Kan jo ha noe med saken å gjøre at det regna, blåste, var masse bølger OG det var bratt og steinete å komme seg uti.
MEN, det var tydelig at hun så de to endene og hadde en klar formening om at hun skulle dit. Og når hun kom seg ned skrenten la hun friskt på svøm. Hun slapp dem og rista seg like ved bena mine, men det kan nok ha sammenheng med at ”mor” var litt mer enn vanlig gira over disse apportene… - he-he. Altså ikke fullt så nøye og bestemt som jeg er til vanlig.
Etterpå fikk Carmen gå ettersøk i sivet, og da begynte det jo å bli temmelig mørkt. Så henne dårlig, men hørte henne. Og hun lette iherdig, både i sivet, litt uti vannet og inn i skogen, uten å finne noe.
Ikke så veldig kaldt i dag, men kaldt nok for en svømmetur. Så Carmen ble godt tørka med håndkle, vil ikke ha noen nye episoder med vannhale!
En utrolig spennende kveld. Og Carmen gjorde virkelig nytte for seg som jakthund. Vi hadde jo ikke fått tak i endene som lå på vann uten hund. Og godt å vite at området var avsøkt, som en forsikring mot at det lå igjen noen skadeskutte.
Flinke lille sprettkråka, det!
Bildene idag er ikke fra jakta, men fra vilttreningen på kurset til Jens, og tatt av Peter.
http://hundfotografier.se/wordpress/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar