Carmens rolige agenda fortsetter. I dag trente vi sammen med en jaktgolden på 7 måneder. Øvelsene vi holdt på med var fremmadsending, stopp og nærsøk. Må dessverre innrømme at valpen var langt mer lydig enn det Carmen var. Carmen er rett og slett ugjenkjennelig om dagen. Knaller, kommer ikke på innkalling, bytter, og gjør de utroligste ting som liksom ikke ”er” henne.
Carmen og jeg har særlig én diskusjon gående om dagen. Den handler om hva hun skal gjøre hvis jeg sender henne på en fremmadsending etter å ha kasta en forstyrrelse. Carmen mener at da kan hun gjøre som hun vil, - men det er jeg jo ikke enig i.
Fikk litt hjelp av treningskompisen i dag - til å fange opp forstyrrelsen, sånn at ikke Carmen fikk belønning hvis hun løp dit.
På ettermiddagen ble det sykkeltur medbrakt dummy. Vi tok en tur ut på jordet, og denne gangen var jeg virkelig forberedt på diskusjonen vår. Fikk stoppa henne veldig kontant et par ganger i hennes forsøk på å bestemme selv. Og faktisk virka det som vi kom litt mer på nett.
Dessuten tok vi en liten runde med stopp. Det jeg gjorde var å slippe henne fri på jordet. Så blåste jeg stopp da hun hadde et uoppmerksomt øyeblikk, og hun var kjapp med å sette seg. Gikk bort til henne og strødde (ubemerka) godis på bakken rundt henne. Rygga litt tilbake og blåste nærsøk. Fant på denne øvelsen fordi jeg har tenkt på hva poenget er med stoppsignal i en skarp situasjon. Selvsagt skal hun jo kunne dirigeres til siden eller bakover. Og så skal hun søke. Men, foreløpig får jeg hoppe litt over det med sidedirigeringer.
Og siden jeg ikke kan dirigere henne, vet jeg jo ikke hvor jeg kan få stoppa henne. Derfor kom jeg på å ”utplassere” belønningen etter at hun har stoppa. Prøver å få inn en forventning hos henne, at når jeg blåser stopp skjer det noe mer. Og ikke bare en ball som kommer fykende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar