I dag er jo en slags merkedag, siden Carmen er 1 og et halvt år. Ja, hun lever opp til hundebøkers beskrivelse av dette med hundens livsfaser. Fra å være verdens greieste og enkleste, er hun unektelig i en periode hvor hun tester grenser og utfordrer lederskapet.
Jeg har tenkt litt på det at med en så myk og føyelig hund, har dette unektelig kommet som et lite sjokk på meg. Jeg har vel levd med en slags naiv forestilling om at hun ville fortsette å være en liten prinsesse, og har synes det har vært veldig behagelig å slippe konflikter med hunden.
Så er hun jo ikke vant til at jeg er så fryktelig bestemt heller, - det har jo liksom ikke vært nødvendig, på et vis. Eller kanskje det HAR vært nødvendig, men at jeg har hoppa over det. Kanskje jeg burde ha utsatt henne for noen fristelser, nettopp for å framprovosere en anledning til å korrigere henne. Eller kanskje jeg har vært litt treg med å se signalene på opposisjon og tatt kontant tak i det nå i det siste.
Vel, i alle fall er det helt klart et større behov for å være strengere med grensesetting nå enn det har vært. Hun har liksom ”gitt meg fingeren” i det siste. Også viste det seg jo på FART-testen at hun slett ikke er så pysete som jeg hadde trodd, at hun faktisk er vesentlig tøffere enn jeg har gått ut fra.
Samtidig ser jeg at det skal være forholdsvis enkelt å hanke henne inn igjen, jeg må bare være bevisst på det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar