3x Searover og Cinderella Lovehose Thesia
Cinderella Lovehouse Thesia
Siv Wilson med Searover Day Twelve og Thorsvi Macduff (Carmen)
Anne-Marie Berger med Thorsvi Miltonduff og Kristina Törnberg med Searover Kits Casey
Searover Day Twelve
Searover Day Seven
Thorsvi MiltonduffFlere kuldegrader da vi starta opp med kurset i dag - bare å ikle seg ull og dun!
I dag var i først i ”hestehagen”. Vi la ut tre områder med dummyer, noen av oss på hvert sted. Hundene fikk sitte og bli mens de to-tre førerne det gjaldt gikk og la ut. Så forflytta vi oss til neste sted, og hundene skulle fortsatt sitte og bli. Her ble det noen runder med hunder som IKKE satt og ble.
Da det ble Carmens tur ble hun faktisk sittende selv om begge de to andre hundene kom løpende. Men, så ble det for mye styr for henne, så hun kom løpende hun også. Jeg tror hun kom løpende 3-4 ganger. Og hver gang tok jeg henne bestemt i bånd og ”marsjerte” tilbake der hun hadde sittet og lot henne bli sittende. Ti slutt., da hun altså satt, gikk jeg og hentet henne.
Etter å ha lagt ut de tre områdene flyttet vi oss lenger inn i hestehagen og jobbet 4 ekvipasjer av gangen. De fore som jobbet ble plassert oppå en haug. Så kasta Jens en dobbeltmarkering og fører fikk velge hvem en ville hente. MEN, hunden skulle ikke løpe tilbake til noen av områdene vi hadde lagt ut.
Da det ble Carmens tur sendte jeg henne på den han kasta sist. Hun søkte litt stort, men fant og kom ganske pent tilbake. Jens lurte på om det kunne se ut som om hun ikke fulgte opp vitringen hun fikk, men det var ikke lett å være helt sikker på det. Som instruktør sp vi for øvrig under kurset at han hjalp til ved å skryte av hunden når den fulgte opp vitring. Bra å ha hjelp av en som kan lese hund i sånne situasjoner!
Da jeg skulle sende henne ut på en til, hadde jeg ikke helt fått med meg markeringen, siden den falt bak noen trær. Gikk ut og fant den, henleda oppmerksomheten til Carmen til hvor den lå. Hun kom rett hjem!
Flere kuldegrader da vi starta opp med kurset i dag - bare å ikle seg ull og dun!
I dag var i først i ”hestehagen”. Vi la ut tre områder med dummyer, noen av oss på hvert sted. Hundene fikk sitte og bli mens de to-tre førerne det gjaldt gikk og la ut. Så forflytta vi oss til neste sted, og hundene skulle fortsatt sitte og bli. Her ble det noen runder med hunder som IKKE satt og ble.
Da det ble Carmens tur ble hun faktisk sittende selv om begge de to andre hundene kom løpende. Men, så ble det for mye styr for henne, så hun kom løpende hun også. Jeg tror hun kom løpende 3-4 ganger. Og hver gang tok jeg henne bestemt i bånd og ”marsjerte” tilbake der hun hadde sittet og lot henne bli sittende. Ti slutt., da hun altså satt, gikk jeg og hentet henne.
Etter å ha lagt ut de tre områdene flyttet vi oss lenger inn i hestehagen og jobbet 4 ekvipasjer av gangen. De fore som jobbet ble plassert oppå en haug. Så kasta Jens en dobbeltmarkering og fører fikk velge hvem en ville hente. MEN, hunden skulle ikke løpe tilbake til noen av områdene vi hadde lagt ut.
Da det ble Carmens tur sendte jeg henne på den han kasta sist. Hun søkte litt stort, men fant og kom ganske pent tilbake. Jens lurte på om det kunne se ut som om hun ikke fulgte opp vitringen hun fikk, men det var ikke lett å være helt sikker på det. Som instruktør sp vi for øvrig under kurset at han hjalp til ved å skryte av hunden når den fulgte opp vitring. Bra å ha hjelp av en som kan lese hund i sånne situasjoner!
Da jeg skulle sende henne ut på en til, hadde jeg ikke helt fått med meg markeringen, siden den falt bak noen trær. Gikk ut og fant den, henleda oppmerksomheten til Carmen til hvor den lå. Hun kom rett hjem!
På denne øvelsen fikk Carmen dessverre en ny ”raptus” hvor hun raste rundt på jordet med dummy i munnen. Jeg fikk omsider tak i henne og stramma henne opp litt.
Deretter hadde vi et pass med vilt. Her gikk Peter nede i kanten av enga og droppa fugl. Vi fire som jobba gikk ute på jordet på linje. Når han stoppa, stoppa vi, og han skjøt bakover, i bakken, på det skjulte viltet - med skarpt, så det ble skikkelig kruttlukt ved fuglen. Tanken var å venne hunden til å søke på kruttlukt. Det lukter jo krutt av en fugl som er truffet.
Carmen henta fint inn anda, etter å ha lett litt, og kom rett hjem.
Så la vi ut tre områder rundt jordet, vi fikk velge selv hvor. Jeg valgte det nærmeste området, vel vitende om at det ikke nødvendigvis var det enkleste; - det var nemlig nærmest der vi hadde holdt på med viltet.
Siste runde før lunsj var å gå på linje med apportkaster uten dummy. Jens gikk på siden og kasta. Den som hadde apportkasteren måtte følge med på ham, og skyte i det han kasta, for så å sende egen hund. Utfordrende. Hunden måtte jo selvsagt gå fint fot ”av seg selv”, siden en hadde mer enn nok med å følge med på kasteren og få skutt. En slags liten opplevelse av å være skytter med hund!
Første gang jeg skulle prøve fikk jeg ikke helt teknikken til å funke, så det ble ikke noe skudd. Vel, Carmen henta fint apporten likevel. Andre gangen fikk jeg skutt, men Carmen fant ikke apporten.
Etter lunsj begynte vi med områdene vi la ut før lunsj. Det var jo der Carmen hadde erfart å bryte sitt og bli noen ganger. Så minnet hennes var vel litt utvasket. Hun løp ikke dit jeg pekte noen ganger, så jeg måtte kalle tilbake. En utfordring var også at hun måtte begynne med å hoppe over en grøft. Jeg gikk over på andre siden av grøfta og sendte, og da gikk hun rett ut og kom veldig pent hjem og avleverte perfekt.
Jens snakka om at det ikke var så farlig om en hund ikke alltid lyktes med å finne. At vi ikke skulle være så redde for å utfordre hunden. Men, en skal ikke akseptere at hunden kommer tom hjem, men derimot greit å kalle den hjem om den ikke finner.
Turen var kommet til å sende hundene til de vi hadde lagt ut før lunsj. Bytta på de ulike områdene. Jeg skjerma Carmen litt for å se de som ble sendt til andre steder enn dit hun skulle.
Hun lot seg fint sende til hjørnet jeg hadde lagt ut i, var flink og avleverte pent.
Siste runde var en ”drive”, hvor vi ble delt i to grupper. Oppgaven var at vi skulle få inn alt Jens kasta ut, så fikk vi selv fordele oppgavene. Jeg hadde plukke meg ut en i nærheten av det hjørnet Carmen tidligere hadde henta i. Hun løp ut uten å finne, og ble forstyrra av viltvitringen som fantes i området. Jeg kalte hjem. Gikk ut og klappa litt over dummyen. Prøvde igjen uten suksess. Den som gir seg har tapt. Så etter litt venting gikk jeg ut igjen og sendte. Hun løp litt for langt til venstre. Jeg blåste stopp, og under over under, hun bråstoppa og tok kontakt. Nærsøk mot høyre, hun fikk funn, kom rett hjem og satte seg foran meg med ørene kledelig bakover. Perfekt avlevering, altså, og jeg lot henne ikke gjøre noe mer.
Så gikk vi opp i kursrommet og snakka litt om søk. Jens fortalte litt om forskjeller på B-prøver og A-prøver. At hvis en sikter mot en A-prøve karriere, bør en kanskje unngå å trene noe særlig søk, siden det er en litt ”kunstig” øvelse, som ikke hører hjemme på en ordentlig jakt. På B-prøve, derimot, må jo hunden beherske dette.
Når han trener søk lager han seg tre områder, et lett, et middels og et vanskelig. I det middels og det vanskelige legger han noen få dummies, og så legger han mange i det lette. Han unngår å lage spor, prøver å kaste ut så langt han kan. Og MÅ han gå ut i området, så går han ut og inn i samme spor, og kaster fra enden av sporet, så langt han kan, Hunden sitter alltid i bilen, den får aldri se at han legger ut. Og han går aldri ut i søket med hunden.
Han begynner med å sende hunden til det vanskelige området, så middels, så det enkle. Hunden får ikke lov å komme hjem tom, men han kan kalle den hjem og gi den en oppgave hvis han ser at den har det for vanskelig. Trene på utholdenhet i søket.
Så litt om dette med å blande sammen forskjellige momenter på samme trening. Aldri avslutte dirigeringstrening med å legge et søk! Skal en trene søk, så trener en nettopp bare søk!
Og noen siste kloke ord fra instruktøren - det er ikke å få dummyen hjem som er det viktigste, men HVORDAN den kommer hjem som teller!
Det var ellers helt komisk å se hvordan Carmen kikka på Jens i dag. Det var ingen tegn til redsel, det lyste av hele hunden at hun hadde erklært ham som GUD. Det var like før hun avleverte til ham ved et par anledninger. Etter gårsdagens lille ”prat” mellom de to, var det åpenbart at Carmen kun hadde respekt og beundring for ham. Hm. Den lille myke hunden min trenger tydeligvis en bestemt sjef!
-------------
En fantastisk kurshelg hvor jeg har lært masse, både ”jaktteknisk” og ikke minst om relasjonen mellom meg og hunden min. Takk Jens og også Jill og Peter som kursarrangører. Dette var en flott opplevelse!
Siv og snudde altså nesa hjemover til Norge igjen og var framme på Ås nærmere kl 22. Veldig fint at det ikke var arbeidsdag neste dag, men søndag!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar