Carmen og jeg begynte med trening på stopp i dag - nå gjelder det å utnytte dagslyset framover…
Gikk bare rett bort på jordet i nærheten. Først begynte jeg med å la henne løpe løs, blåste stopp, og gikk bort og strødde godbiter til nærsøk. Etter å ha gjort dette noen ganger, hadde hun en veldig høy forventning til at jeg hadde noe å bidra med, - fulgte med på meg hele tiden.
Så introduserte jeg innkalling med stopp, og fortsatt bort til henne og strødde godbiter. Og til slutt smøg jeg ut en dummy i noe høyt gress etter å ha satt henne igjen i sitt og bli. Kalte inn og blåste stopp. Hun gjorde som på lørdag - kom rasende inn i full fart uten å stoppe. Først tenkte jeg oppgitt at ”oppvarmingen” på en halvtime med stopp rundt på jordet ikke hadde hjulpet noe. MEN, jeg tok henne med tilbake der hun skulle ha stoppa og blåste stopp. Så tilbake der jeg kalte henne inn fra og nytt forsøk. Og da stoppa hun, og satte seg forventningsfullt.
YES! Endelig løsna det altså litt i dag. Målet er jo å få henne til å forbinde stoppsignalet med belønning, og ikke at hun blir avbrutt i noe hun ønsker å gjøre. Og det er åpenbart ikke nok læring i å bare fortsette å kaste tennisball når hun stopper. Hun må roe seg ned og vente på neste kommando som en respons på stoppsignalet.
Gjentok et par vellykka innkallinger med stopp, og så gav vi oss. Avslutta med den sedvanlige sykkelturen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar