Det foregår et eller annet med Carmen for tida. Hormoner? Ungdomsopprør? Hun finner i hvert fall på litt rare ting om dagen, som hun ikke har gjort før… Regner med det er en fase hun skal gjennom i livet.
Vi møttes noen ekvipasjer til AK-trening. Nå som vi har fått førstepremien i BK må vi jo sikte oppover.
Faktisk kombinerte vi dummyer og vilt i dag. Dvs først tok vi en økt med dummyer - minnesmarkeringer, markeringer og dirigeringer. Lagde mange områder på det fine jordet vi trente på. Så sendte vi hundene i forskjellige retninger.
Vel, det Carmen fant på i dag var først å knalle. Hun lot seg kalle tilbake, og jeg passa litt ekstra på resten av treninga. I tillegg bytta hun (riktignok bare tennisballer). Og dessuten tok hun noen voldsomme æresrunder ved hjemkomsten.
Den lille prinsessen var i det hele tatt ganske ugjenkjennelig. Hun pleier jo ikke å være ulydig på den måten.
Jeg lurte veldig på hvordan det ville gå med vilt, når hun var såpass høy og uregjerlig i utgangspunktet. MEN, med vilt oppførte hun seg aldeles eksemplarisk. Hun henta både kanin, due og and helt perfekt. Hun var virkelig superspontan i opptaket. Bare svingte litt i det hun nærma seg viltet og tok det opp i fart. Full fart rett hjem og rett i hånd.
I mitt stille sinn tenkte jeg at den svenske dommeren skulle vært der og sett at hun egentlig kan apportere vilt (bare ikke kråke).
Så tok vi en ny runde med dummyer. Etter hvert som det ble få apporter igjen i områdene, og det hadde gått lenger tid siden vi la ut, ble selvfølgelig oppgaven vanskeligere for hundene.
Så på slutten gikk jeg sammen med Carmen ut til ett av områdene hvor det kun var én dummy igjen, og hvor det var et par timer siden Carmen hadde sett at det ble kasta noe. Der trengte hun altså en påminnelsen før hun huska oppgaven.
For øvrig ble avleveringene mye bedre på siste økta - mao slik de pleier å være.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar