05.09 Semifinale og finale på Mesterskapshelgen

Ove Simonsen med Lærkerødens Ask

Rikke Hansen med Lucky Labradors Snowflake

Frank Skjerping med NJCH NMJR06 Siyu Rosie

Jan Foss kom på tredje plass i UM med Streamlights Choice Bia

Lucky Labradors Snowflake, eier av Rikke Hansen

Heidi Kvan gleder seg over Muntis strålende problemløsning.

Ove Simonsen med Lærkerødens Ask

Trond Gjøtterud med Searovers Kits Dog

Asbjørn med Faks Vanja

Litt tall: Av de startende var noe over halvparten labradorer. I semifinalen for unghund var 9/10 labradorer, og én Golden. I NM var 6/8 labradorer og 2 Flater. Et svært høyt antall labradoren som gjorde det bra, altså.

Det var overveldende dansk representasjon i semifinalen på Unghunder; - hele 6 av 10 ekvipasjer. Av de 4 norske som gikk videre var det 3 som vegra vilt (reprise fra i fjor?). Kun Jan Foss med Streamlights Choice Bia kom videre, og han redda Norges ære ved å havne på tredje plass i unghundmesterskapet. Rikke Hansen med Lucky Labradors Snowflake ble beste unghund, og Ove Simonsen med Lærkeredens Urd kom på andre plass.

En av de danske dommerene holdt faktisk en “appell” i sin avslutningstale, hvor han ba om at vi i Norge måtte innføre vilt i begynnerklassen. Han syntes nok det var tragisk at så gode hunder ble slått ut pga manglende trening med vilt.

I seminfinalen i mesterskapet stod det bedre til med den norske representasjonen. 8 hunder gikk til semifinalen - Berit og Trond Gjøtterud, Asbjørn Kristiansen med to hunder, Heidi Kvan og Trond Pettersen. I tillegg var svenske Ingela Karlsson og danske Ove Simonsen med. Trond P og Berit pådro seg en 0 og ble ikke med i finalen.

Finalen ble avviklet som en Walk up og publikum fulgte spent med og heia alt vi kunne på de norske. Men, jammen stakk danskene av med seieren her også. Ove Simonsen med Lærkeredens Ask vant altså “ballet”, tett fulgt av Trond Gjøtterud med Searover Kits Dog. Og på tredje plass kom Asbjørn med Stolthetens Hail Fellow Moira.

Veteranmester ble Frank Skjerping og NJCH NMJR06 Siyu Rosie.

Carmen fikk for øvrig være med rundt og se på søndagen. Og hun var fullstendig superkul. Kikka litt ut på jordet der konkurransen foregikk, og la seg til å sove. Var ikke ”på” i det hele tatt. Det var akkurat som det som foregikk der ute av hagleskudd og kasting ikke angikk henne. Dette synes jeg er helt fantastisk. Jeg mener, - dirigering skal vi alltids få trent på utover høsten og vinteren. Men, å bevare roen, - det hadde vært litt sent å begynne med nå, hvis hun hadde rukket å blitt stressa opp.

Oppsummert var helgen veldig lærerik mtp det jaktlige. Dessuten et veldig sosialt arrangement, hvor vi hadde det veldig hyggelig både internt i Østfold-gjengen og sammen med den ”store jaktfamilien”.