30.09 Fremmadsending

Det ble ingen sykkeltur i dag, men tur i skogen med kamera og dummmyes. Tema for dagen var nærsøk, stoppsignal og fremmadsending.

Det mest lærerike for Carmen og meg var fremmadsendingen. Jeg brukte en lang grusvei langs jernbanen (gjerde mellom veien og jernbanen). Slapp en ”tapt apport” så hun så det og gikk fot langt av gårde, for så å sende tilbake. Det gikk suverent!

Etter å ha gjort det et par ganger kasta jeg en forstyrrelse inn i skogen før jeg sendte henne på fremmadsendingen. Og da gikk det brått ikke så suverent lenger!! Lillefrøkna hadde liksom helt glemt den tapte apporten, løp tvilende et par meter ut, snudde og spurte hva hun skulle egentlig.

Jeg prøvde først å sette henne igjen og gå noen meter ut og peke, men det funka heller ikke. OK, ingen lettvint løsning, altså. Bare å sette hunden igjen og traske de 50-60 meterne ut, løfte opp dummyen, gå tilbake og sende ut. Da var det bånn pinne ut, fin avlevering. Så sende inn i skogen på markeringen.

Tenkte på det som Håkan på FART - testen sa, at denne hunden lærer fort, og må få ro etter å ha lært noe. Dermed gikk vi fot/pent tilbake til bilen hvor hun fikk fordøye inntrykket.

Hm. Tydeligvis en enkel øvelse vi med fordel kan gjenta. Det gjelder å innprente henne at hun kan stole på det jeg sier. Peker jeg ut så er det noe der!

29.09 Walk up kurs dag 2

Ny dag på Brårud. I dag starta vi med at de 12 ekvipasjene gikk på én linje. De tre ytterste på hver side jobba og de i midten gikk i kobbel. Det ble kasta markeringer til høyre og venstre, og vi skulle sende mot motsatt side.

Jeg strevde litt på første runde. Carmen ble veldig opptatt av markeringen som gikk på den motsatte side av dit hun skulle. Når i tillegg hunden som skulle hente den ble kalt tilbake et par ganger, huska hun nok lite av den hun skulle hente.

I andre runde huska hun bedre, men hun var litt lett i rumpa, og hadde det litt travelt med å løpe før jeg fikk gitt henne kommando. Hjem og trene stadga i utsendingssituasjon.

Det som var bra var hun løp rett ut dit jeg pekte, gjennom buskaset, istedenfor å løpe rundt. Dessuten hadde hun sine vanlige bra avleveringer i dag, ingen sånne æresrunder som sist, altså.

Deretter hadde vi en runde hvor det gikk tre markeringer i rekkefølge, og vi ikke på forhånd fikk vite hvilken vi skulle ta. Måtte altså markere alle tre. Carmen knalla på den ene, men kom kjapt hjem da jeg korrigerte henne. Som sagt, litt lett i rumpa i dag. På den annen side satt hun stødig som et fjell da nabohunden ble sendt, bare en meter fra henne, så jeg vet jo hun KAN.

På slutten skrudde Åse på flombelysningen på jordet ved huset. Vi trente å legge ut på tre områder, ganske nærme hverandre og sende på én og én. Hunden ble kalt hjem hvis den avvek fra linja.

Ellers var det 20. gangen vi var på kurs i Brårud-traktene i kvel. 10 ganger på kurset i våres, 5 ganger på rekruttlagsamlinger, 3 ganger på vannkurs, og til sist 2 ganger på Walk up kurs. Veldig bra å ha hatt de samme to dyktige instruktørene Åse og Heidi over så lang tid.

28.09 Sykkel og apporter

Flotte høstdager som må utnyttes!

Først en tur på jordet med halmballer. Carmen fikk levd ut sine kengurgener ved å sprette opp på halmballene - noe det så ut til at hun syntes var fantastisk morsomt!

Så en sykkeltur. Og medbrakt i sykkelkurven: dummyvest og dummyer. Dermed ble det en liten apporteringsøkt underveis i sykkelturen.

27.09 Sykkel

Tror Carmen ønsker seg ny eier! Den hun har er så dum at hun satsa på at hunden satt og ble og sykkelen ble stående rolig der hunden satt fastkoblet i springeren mens den tobente skulle plukke opp noe på bakken. Tror dere sykkelen velta over hunden, eller? Huff og huff! Se for dere Carmen i flukt/angrep med sykkelen på slep.... :-(

Vel, etter å ha lagt ut ovenstående melding på FaceBook, skjønte jeg på tilbakemeldingene at jeg var langt fra den eneste hundeeier på sykkeltur med hund som hadde gjort noe sånt.

Ja, vi var altså på sykkeltur i dag. 12-13 km ble det. Også var det altså på vei hjem det fatale skjedde. Det var jo bare snakk om noen få sekunder både Carmen og sykkelen måtte greie å forholde seg rolig. Neste gang blir hun koblet løs så fort jeg ikke holder i sykkelen, - det er helt klart!

MEN, det som var gledelig var at veslefrøkna kom seg veldig fort over ubehageligheten. Og det gikk helt fint å sykle videre. Ikke skada for livet, altså!

Senere på kvelden trente vi litt lydighet. Jobber videre med ”på plass” og ”dekk”. Begynte litt med flat dekk i dag, og det jeg fant ut var at det var mye lettere å få henne til å roe seg ned, ikke være så elektrisk ved å trene flat dekk. Da tok hun også belønninga mer konsentrert.

Ja, ja, det er langt fram. Men, greit å ha en ”vintersyssel”. Hvem vet, kanskje starter vi i klasse I en gang?

26.09 Fridag

Denne helgen kjennes som en frihelg. Og dagen i dag som en fridag. Fant ut at jeg rett og slett ikke har bodd hjemme de tre siste helgene - har jo vært på tur til Evjemoen, Rakkestad og Sverige.

Ganske deilig, faktisk, med litt mindre hektisk program. Kunne bruke litt tid på husarbeid og annet i heimen.

Men, ikke for det, klart det er mye som skjer likevel. For Carmen starta det med en mil ved siden av sykkelen i dag - noe hun ser ut som hun setter stor pris på. Hjem og fyrte i ovnen (for første gang denne sesongen). Deilig å se på en sliten og fornøyd hund strekke seg ut og sove godt foran peisen. Det var tydelig at hun oppsøkte peisvarmen - hun la seg rett foran ovnen, noe hun ikke har gjort siden jeg fyrte sist.

Den tobente kunne ikke bare slappe av, siden vinterens vedforsyning ankom i dag. Noe som selvsagt betydde x antall timer for å stable den på plass. Heldigvis er det godt med vedboder her på ranchen, så det går an å få plass til et stort lass med ved.

Carmen våknet fra dvalen når jeg kom så langt at jeg begynte med å få på plass ved i den siste boden; - ved terrassen. Da måtte jeg nemlig inn i inngjerdingen hennes. Dette syntes frøkna var særdeles spennende og hun kom seg ut og meldte seg straks til innsats. Det var jo åpenbart for henne at disse store treapportene skulle apporteres. Som tenkt, så gjort - Carmen bar med seg digre kubber tvers over tomta og underholdt seg selv en god stund.

På kvelden tok vi en tur i skogen for å trene med vilt. Har en tanke om å gjøre dette med veldig jevne mellomrom, faktisk vinteren igjennom, for å forberede oss på AK.

I skogen traff vi på den kastrerte hannpuddelen fra nabolaget, som Carmen kjenner godt fra før. De tok fikk rase litt rundt i terrenget mens vi tobente stod stille.

Dermed var det tid for et lite feltsøk med kanin og fasan. Den lille hunden min var superspontan i opptaket. På vei hjem med kaninen mista hun den, og hadde litt treghet i å ta den opp på nytt. Skjønner henne godt, for denne godt mørna kaninen var jo ganske uhåndterlig. Den var jo vanskelig allerede i går. Kaninen skal nok få en runde i fryseren og være litt mer halvtint neste gang vi trener med den.

25.09 Pøbelkråka!

Det foregår et eller annet med Carmen for tida. Hormoner? Ungdomsopprør? Hun finner i hvert fall på litt rare ting om dagen, som hun ikke har gjort før… Regner med det er en fase hun skal gjennom i livet.

Vi møttes noen ekvipasjer til AK-trening. Nå som vi har fått førstepremien i BK må vi jo sikte oppover.

Faktisk kombinerte vi dummyer og vilt i dag. Dvs først tok vi en økt med dummyer - minnesmarkeringer, markeringer og dirigeringer. Lagde mange områder på det fine jordet vi trente på. Så sendte vi hundene i forskjellige retninger.

Vel, det Carmen fant på i dag var først å knalle. Hun lot seg kalle tilbake, og jeg passa litt ekstra på resten av treninga. I tillegg bytta hun (riktignok bare tennisballer). Og dessuten tok hun noen voldsomme æresrunder ved hjemkomsten.

Den lille prinsessen var i det hele tatt ganske ugjenkjennelig. Hun pleier jo ikke å være ulydig på den måten.

Jeg lurte veldig på hvordan det ville gå med vilt, når hun var såpass høy og uregjerlig i utgangspunktet. MEN, med vilt oppførte hun seg aldeles eksemplarisk. Hun henta både kanin, due og and helt perfekt. Hun var virkelig superspontan i opptaket. Bare svingte litt i det hun nærma seg viltet og tok det opp i fart. Full fart rett hjem og rett i hånd.

I mitt stille sinn tenkte jeg at den svenske dommeren skulle vært der og sett at hun egentlig kan apportere vilt (bare ikke kråke).

Så tok vi en ny runde med dummyer. Etter hvert som det ble få apporter igjen i områdene, og det hadde gått lenger tid siden vi la ut, ble selvfølgelig oppgaven vanskeligere for hundene.

Så på slutten gikk jeg sammen med Carmen ut til ett av områdene hvor det kun var én dummy igjen, og hvor det var et par timer siden Carmen hadde sett at det ble kasta noe. Der trengte hun altså en påminnelsen før hun huska oppgaven.

For øvrig ble avleveringene mye bedre på siste økta - mao slik de pleier å være.

24.09 Sykkeltur i regnvær

Ingen sak å gå helgen i møte, drittvær til tross, når en har noe så meningsfylt som en hund å tilbringe ettermiddagen med!

Ja, regnet bøtta altså ned i dag. Men, Carmen og jeg kledde oss for anledningen og la ut på sykkeltur. Den tobente ikledd regndress, hansker og hjelm, og både hund og eier med refleksvest.

Det ble 9 km i dag, og Carmen var ENDA flinkere enn sist gang. Hun begynner virkelig å få dreisen på det å løpe i springer. Stresser langt mindre, ja nærmest ikke i det hele tatt, sammenligna med de første gangen vi prøvde.

Jeg tilstreber å sykle akkurat så fort at hun fortsatt traver. Var faktisk oppe i 17km/t i dag før hun slo over fra trav til galopp. Videre prøver jeg å unngå asfalten mest mulig. Det går stadig bedre å sykle helt på kanten av sykkelstien, slik at jeg sykler på asfalt og Carmen løper på gress.

Vi prøvde en litt ny rute i dag; - herlig å bo sånn at det bare er å ta sykkelen og sykle av gårde, uten å måtte ut med bilen.

23.09 Lydighetscup dag 2

Tid for lydighetscup igjen; - tida har jo gått så altfor fort siden forrige cupdag. Hadde virkelig følelsen av ikke å ha fått trent nok på momentene.

Som sist starta vi med tannvisning hos Tore. Carmen var riktignok tilgjengelig, men klatra litt på dommeren, så det ble karakteren 9.

Videre var det enkeltdekk hos Tore. Hun var kjapp med å legge seg, men i en slag ”på huk” posisjon. Så jeg gjentok kommandoen. Kommanderte bli og gikk ifra. Og faktisk lå den lille hunden min ganske så bra inntil det var ca 10 sekunder igjen av de 2 minuttene. Da reiste hun seg og tok noen skritt. Mulig dommeren var litt snill, men vi fikk i hvert fall 5 på øvelsen. Og dette gikk altså vesentlig bedre enn sist.

Så var det fri ved fot hos Rune. Carmen snuste litt i oppstarten, men så gikk hun rett og slett kjempefint resten. Holdt øyekontakt med meg hele tiden. Vi fikk 7,5, og altså et halvt poeng bedre enn sist.

Deretter kom dekk fra holdt. Og denne gangen trodde jeg jo vi fikk det til sånn omtrent. Hun la seg i hvert fall, ble liggende og reiste seg først opp da jeg hadde kommet helt tilbake til henne. MEN, jeg hadde hendene i lomma, og dessuten trekkes det veldig for å reise seg for tidlig, tydeligvis, så da ble det 0, sa dommeren. Hm. Jeg kan jo ikke dette her med regler på lydighet. Men, vi lærer stadig. Carmen og jeg…

Til slutt var det innkalling. Carmen satt som en statue og venta på kommando. Så kom hun som et prosjektil, tok et kenguruhopp, snudde seg i lufta og landa på plass. Fremkalte unektelig smilet hos dommeren. Og vi fikk 9 poeng, - måtte få litt for fart og spenst, fikk jeg beskjed om.

Til sammen ble det 91.5/100 i dag - 21 poeng mer enn sist gang. Og denne gangen ble vi bare nest sist i klassen. Det går med andre ord oppover. Og jeg gleder meg allerede til neste gang. Da er det hopp over hinder - så Carmen og jeg har noe å trene på framover.

Ellers er det jo bare å ta hatten av for Kari, som også denne gangen vant Videregående med Ida. Og hun ble nummer to i Avansert med Emma.

22.09. Walk up kurs dag 1

(Dagens bilde sier vel mer om ambisjoner enn status per idag - Carmen med IWT-dummy. Vi som var med i arrangementskomiteen fikk et par dummyer fra arrangementet...)

13 ekvipasjer møttes på kurs med Åse og Heidi, hos Åse. Vi gikk på linje; - dvs på tre linjer bak hverandre. På vei nedover jordet fikk hver hund en markering. På vei tilbake fikk hver hund én markering og én dirigering. 3 apporter på ca 2 timer - og dette ble de veldig slitne av.

På den første apporten fikk Carmen et lite anfall av ”galskap” på vei tilbake. Altså opptil flere æresrunder før hun kom hjem. Det var jo ”regelen” for Betty, men Carmen har jo så godt som aldri holdt på med sånn ulydighet. Og i hvert fall ikke med andre til stede. Litt tøff etter mandagens erfaring, tror jeg. Litt VEL høy selvtillit….

På den andre apporten var jeg veldig bestemt med henne da hun var på vei tilbake, så den kom rett i hånd. Må rett og slett stramme inn litt i en periode, antar jeg. Så barskt som hun fikk lov å oppføre seg på mandag er nemlig ikke lov.

Det var opptil flere av de andre hundene som var høye, pep, og også knalla. Men, Carmen var superkul og fullstendig tyst. Hørte ikke så mye som en eneste lyd fra henne hele kvelden. Og det er gull verdt. Setter mer pris på at hun er tyst enn all verdens dirigeringskompetanse.

For øvrig hadde hun ingen problemer med å lokalisere de tre apportene - hun løste oppgavene sine flott! Og dessuten var jeg veldig fornøyd med meg selv. For hver markering min egen hund henta var det jo 12 andre apporter å markere. Og det klarte den tobente veldig bra, faktisk.

21.09 Fellestrening - avslutning for sesongen

Litt vemodig at høstmørket har innhentet oss - og det var siste tirsdagstrening for sesongen i dag.

Opplegget var to ”poster” - én med dobbeltmarkering og én med feltsøk. Carmen begynte med dobbeltmarkering. Jeg prøvde å være nøye på dette med å tenke korridor, som jeg fikk tips om på mandag. Kom hun for langt ut av korridoren, ble hun kalt hjem og det ble kasta på nytt.

Synes hun var god på å markere etter hvert. MEN, prinsessen var uvanlig høy i dag. Håper det var bare var uttrykk for at testen i går satt litt igjen hos henne.

På feltsøket var det lagt ut mange små dummyer og tennisballer. Dette var ikke så lett for henne; - litt mye spring i bena. Vi skal trene dette litt på egenhånd framover, og legge ut Carmen-tilpassa felt. Vil nok lønne seg med mange dummyer nære og færre lenger ut, men tråkke feltet også ytterst.

20.09 FART - Will to kill?

Etter en utrolig trivelig helg hos oppdretter, dro Carmen og jeg av gårde i dag. Vi dro til Håkan Johanzon og Karina Sellén på Gryt for å gjennomføre en FART - Fågelhundens arbeidstest.

Testen bestod av 5 momenter; *Samspill med testleder, *Inngjerdingen, *Gropen, *Blekkspruten og *Sleden.

Samspill med testleder
Håkan tok Carmen med seg i kobbel og testa om hun ville være med en fremmed. Her var testlederen nøytral. Det syntes hun var helt greit, og hun tusla med uten å vise Håkan noen større oppmerksomhet. På momentet Kontakt fikk hun en 6er; - ”frimodig, velbalansert”. Og på momentet Följsamhet fikk hun en 5er; - ”nøytralt följsam”.

Deretter tok Håkan kontakt med henne, og hun svarte veldig fint med god kontakt og interesse. Karakteren ble 6; - ”svarer balansert”.

Deretter håndterte han henne - altså tok på ryggen, så på tennene og løfta på bena hennes. Det likte hun ikke og hun prøvde å trekke seg. På momentet Tilgjengelighet fikk hun en 1er; - ”bakker unna”.

Hun viste altså ingen sosial aggresjon.

Inngjerdingen
Vi tok en tur opp i skogen til inngjerdingen. Et slags stort bur uten tak, og med 3 innganger. Oppi denne kasta Håkan dummyer.

På første kastet var det åpent på tre steder i inngjerdingen. En stor åpning, en liten åpning og også en netting som var mulig å forsere. Carmen løp rett ut og inn i inngjerdingen gjennom den største åpningen og henta apporten. Hun fikk gjenta det én gang, så ble den største åpningen lukket.

Bytteinteresse - Problemløsning, Konsentrasjon og Rasjonalitet; - her fikk hun en 6er - ”finner strukturert en inngang”. Hun var ikke miljøpåvirket. Byttehåndtering - Griperfunksjon gav en 5er; - ”grep i enden av dummyen”. Bytteinteresse - Beholderfunksjon gav en 10er; - ”holder fast”.

Hun strevde litt for å finne veien inn da den største åpningen var lukket, og hun prøve å få hjelp ved å gå bort til Håkan og ved å se på meg. Ingen hjelp å få. Dermed tok hun et par nye runder rundt inngjerdingen og fant den lille åpningen.

Bytteinteresse - Problemløsning, Konsentrasjon og Rasjonalitet; - her fikk hun en 4er - ”finner etter avbrudd inngangen”. Hun var ikke miljøpåvirket. Byttehåndtering - Griperfunksjon gav en 6er; - ”griper balansert midt på dummyen”. Bytteinteresse - Beholderfunksjon gav en 10er; - ”holder fast”. Problemløsning - Konsentrasjon og Rasjonalitet når den store luka var stengt gav en 6er; - ”strukturert, finner utgang”.

Så ble det veldig vanskelig med bare nettingåpningen tilgjengelig. Her ble hun litt frustrert og løp pipende noen runder rundt inngjerdingen. Hun prøvde å grave litt på feil side, og litt på riktig side. Så kom hun seg inn og fikk tak i dummyen, men fant ikke veien ut. Dette ble hun så frustrert over at hun begynte å gnage på dummyen. Håkan avbrøt atferden ved å løfte litt på nettingen, slik at hun kom seg ut. Så gjentok han kastet inn, slik at hun kom seg både inn og ut under nettingen.

Bytteinteresse - Problemløsning, Konsentrasjon og Rasjonalitet; - her fikk hun en 4er - ”finner etter avbrudd inngangen”. Hun var ikke miljøpåvirket. Byttehåndtering - Griperfunksjon gav en 6er; - ”griper balansert midt på dummyen”. Bytteinteresse - Beholderfunksjon måtte beskrives med 0; - ”kan ikke bedømmes”. Problemløsning - Konsentrasjon og Rasjonalitet når begge lukene var stengt gav en 1er; - ”passiv, behøver støtte”.

Til slutt på dette momentet ble de to lukene åpnet igjen. Det som var snodig å se da var at Carmen tok seg inn gjennom nettingen på tross av de åpne lukene og løp ut gjennom den lille luka.

Gropen
Så gikk turen videre i skogen, til den såkalte gropen - et hull i bakken med granbar over.

Først ble dummyen kasta i området og hun var raskt ut og henta og raskt hjem. Bytteinteresse - oppleterfunksjon fikk en 6er; - ”intensivt i relevant område, rasjonell”. Hva gjaldt Byttehåndtering fikk hun en 6er; - ”bærer balansert”. Og Byttehåndtering - Beholderfunksjon gav en 1er; - ”bærer frimodig til fører”.

I andre runde gjemte Håkan den lille dummyen under granbaret. Carmen løp ut til rett område, søkte litt rundt og kom tilbake til gropen, og stakk halsen langt ned for å få tak i dummyen.

I siste runden bara lata Håkan som han la ut noe. Hun søkte ganske stort, og etter en stund kasta han dummyen ut mens hun kikka en annen vei, så hun fikk funn.

Karakterene ble de samme på runde 2 og 3 som på 1. Dessuten var hun ikke Miljøpåvirket.

Blekkspruten
Dette momentet bestod av en såkalt blekksprut. En slags snodig ”dokke” som ble festa til ei line i en motor, og lina ble strekt ut langs veien.

Lina ble surret inn i stort tempo, slik at blekkspruten kom farende forbi, og Carmen skulle få slippe bort i kobbelets lengde og etter hvert kobles løs. Hun kasta seg fram. Og da hun ble kobla løs spant hun bort til dokka for så å ta den opp og komme hjem med den.

På Oppdagelsesevne - registrering av bevegelse og lyd fikk hun 10; - ”når lina strekkes”. På Bytteinteresse - Etterfølgerfunksjon fikk hun 8; - ”veldig rask, kraftfull”. På Bytteinteresse - kontaktevne, uidentifisert bytte fikk hun 10; - ”umiddelbar nærkontakt”. På Byttehåndtering - Griperfunksjon fikk hun 6; - ”griper balansert, rasjonelt”. På Byttehåndtering - Bærerfunksjon fikk hun 8; - ”bærer balansert, etter omtak”. På Byttehåndtering - Under bæring fikk hun 5; - ”Tilpasset grep”. Og på Byttehåndtering - Minnefunksjon fikk hun 7; - ”Gjentatte kontroller”.

Momentet ble gjentatt, med den forskjellen at Håkan holdt igjen lina slik at hun fikk motstand. Da kom villdyret fram i Carmen. Hun knurra og fillerista det gjenstridige byttet - det gjaldt å få avliva det ordentlig. Hm… hvordan vil hun reagere på et skadeskutt vilt, mon tro?

På Bytteinteresse - Etterfølgerfunksjon fikk hun 8; - ”veldig rask, kraftfull”. På Bytteinteresse - kontaktevne, identifisert bytte fikk hun 10; - ”umiddelbar nærkontakt”. På Byttehåndtering - Griperfunksjon fikk hun 6; - ”griper balansert, rasjonelt”. På Bytteinteresse - Beholderfunksjon ved byttemotstand fikk hun 9; - ”Mister, raskt gjentak, siden regulert intensiv, uten å miste”. På Byttehåndtering - etter byttemotstand fikk hun 8; - ”rister og skaker”.

Sleden
Dette var momentet som tas med i tillegg på FART 2; - altså for de over 12 måneder. Her kom det fram reaksjoner som var helt overraskende for meg. Jeg hadde trodd at Carmen skulle bli redd, men hun ble sint!

Momentet var en slags slede med en halvfigur i papp med store hvite øyne. Den ble dratt fram etter noen tau og kom mot oss i skogen. Jeg skulle holde Carmen igjen.

Hun bjeffa konstant, reiste bust fra nakken til halen, knurra og fråda. Fråden spruta faktisk om munnen på henne. Hun stod i stramt kobbel og til dels stampa i bakken med forbena. Hun kasta ikke så mye som et blikk på meg, og sendte Håkan et kort blikk. Hun virka rett og slett rasende på dette uhyret som nærma seg.

Da sleden stoppa opp gav hun seg ikke med utfallene. Det tok ganske lang tid før pelsen begynte å legge seg litt. Så nærma hun seg sakte sleden, og jeg fulgte på. Kom helt fram og hun fikk servert pølse, som ble lagt på figuren. Vi gikk forbi figuren og hun fulgte sporet av den innover. Vi snudde og gikk mot figuren bakfra. Da hadde hun et nytt lite utfall mot den.

For at hun skulle avreagere passerte vi gjentatte ganger, og Håkan hadde lagt ut pølsebiter for hver gang. Og til slutt passerte vi noen ganger uten pølse. Hun roa seg helt ned.

Så var det karakterene, da. På Skremsel - uidentifisert potensiell fare fikk hun 2; - ”Offensiv interesse med sporadisk usikkerhet uten flukttendens”. På Aggresjon - uidentifisert potensiell fare fikk hun 8; - ”kraftfull skarphet, noen angrepssignaler”. På Aggresjonsbalanse - Intensitetsregulering av aggresjon tilpasset trusselens aktivitet fikk hun 3; - ”langsomt minskende aggresjonspåslag”. På Undersøkelsesevne - uidentifisert potensiell fare etter evt aggresjonspåslag fikk hun 9; - ”forsinket start uten støtte”. På Avreageringsevne etter skremselspåvirkning fikk hun 4, - ”gjenstående usikkerhet ved oppvending eller passasje”.

Lyd
Lyd ble bedømt med egne karakterer. Her fikk hun karakteren 1 på Kampbjeff; - ”Ingen”. Hva gjaldt piping fikk hun noen anmerkninger. Hun sutra litt innimellom momentene. På Sosial kontakt og I forventing av bytteaktivitet fikk hun 1; - ”ingen pip”. Mens Under bytteaktivitet og Ved passivitet fikk hun 2, - ”enkelte pip”.

Nervekonstitusjon
På Stressnivå under passivitet fikk hun 3; - ”raskt minskende”. På Stressnivå under aktivitet fikk hun 4; - ”minskende stresspåslag, for det meste tilpasset”. Og på Stresspåslag under skremselspåvirkning fikk hun 2; - ”for det meste offensivt kontrollert”.

Ting å ta med seg
Hun trenger mer trening på å la seg håndtere; - det vet jeg jo. La hundevante folk kjenne på kroppen hennes og belønne med godis.

Videre lærer hun raskt, når hun får introdusert oppgaver. Jeg må huske på å la henne fordøye positive ting ved innlæring. Noe av det samme Gunilla W. snakka om - med å ”legge hunden til side” etter nyinnlæring.

Markeringer - viktig å unngå de store søkene. Tillate at hun leter i en ”korridor”, altså at hun kan få søke i dybden. Og at jeg kan tillate små utslag av søk i begge sideretninger. Men IKKE at hun gir seg på å søke i helt feil område. Da er det bedre å kalle inn og kaste på nytt.

Ut fra reaksjonen hennes på dette med bytte som gjør motstand ble jeg råda til å trene med progresjon. Altså tenke på viltets størrelse og terrengets vanskelighetsgrad. Dette slik at hun ikke for raskt ”utsettes” for noe som er for vanskelig å få med seg hjem. Det er jo selvsagt ikke ønskelig med en slik ”drapsatferd” på en retriever som skal ta med seg et vilt hjem. Men, det kan komme fram hvis hun for tidlig i sin karriere kommer over noe som er veldig vanskelig å bære med seg.

Etter sleden sa Håkan at med denne hunden behøver du ikke være redd for å gå ut en mørk kveld! Han sa også at dette var siste gangen hun fikk lov til å oppføre seg sånn. At slik skarphet IKKE skal aksepteres. Hvis hun kommer opp i situasjoner er det viktig å la henne avreagere. Tilsier situasjonen at det ikke er mulig for henne å avreagere (f. eks. på et lite barn) må jeg avlede isteden.

Også er det viktig at hun aldri får løsning på å skremme vekk en ”trussel”; - for det vil gi en læring som kan forsterke atferden. Lykkes hun med å skremme én gang vil hun erfare at taktikken funker.

Dessuten er det viktig ifm korreks at hun får et alterantiv. Altså ikke bare "fy" og "nei", men gjerne "fot" eller "følg med". Slik at hun kan utøve positiv atferd i steden for det som er forbudt.

Ift lyd og stress - selvsagt jobbe med passivitet. Ro og kontakt i front, ikke belønne fot med raske nye oppgaver. Igrunn litt motsatt av det Asbjørn ønska på kurset jeg var på. MEN, akkurat det samme som oppdretter har snakka om ift avlevering og det å roe ned.

………………

Du verden! Jeg må si jeg ble overraska over at hun viste sånn skarphet. Jeg hadde forventa at hun skulle bli redd. At hun skulle gjemme seg bak meg, eller gjøre noen kenguruhopp og be om støtte. Ble veldig forundra over at hun ikke søkte støtte hos meg i det hele tatt. Har fått litt å tenke på. Prinsessen har sin forkledning. Hun er ikke bare vek, hun er skarp også.

Og er selvsagt enda sikrere enn før på at jeg må reagere veldig bestemt på skarpe tendenser, ikke tolerere det!

Om noen uker skal flere i kullet testes. Det blir veldig interessant å høre deres resultater!

19.09 Medhjelper på ÖKL, - altså åpen klasse

Dagens bilde er av noen fra prøveledelsen - Anita og Jørgen - lett gjenkjennelige i sine orange luer!

I dag, som i går, starta dagen grytidlig - sånn i 05-tida - med ”revelje”. Jørgen stod for musikkvalget. Hensikten var altså å vekke alle de 5 tobente, sånn at vi kom oss opp og ut i tide til å få gjort jobben som skulle gjøres på prøva.

Søndagen var jeg altså medhjelper i åpen klasse, og fikk i oppgave å være utlegger på søket. Ingen sak når opplegget var SÅ godt planlagt og strukturert. Veldig lærerikt å observere drevne prøvearrangører gjøre jobben sin. Vi har nok ”litt” å lære i avdeling Østfold…

Fikk utdelt en grundig beskrivelse av alle momentene i prøva og et ”kart” over søksområdet, hvor det var avmerka hvor de forskjellige viltene skulle ligge. I tillegg fantes det merkebånd i diverse farger, slik at vi kunne merke fuglene og vite akkurat hva som kom hjem til en hvert tid. Smart!

Gøy å se flere Thorsvi-hunder i aksjon var det også!

På kvelden tok oppdretter, en av hennes hunder, Carmen og jeg en tur i skogen - sammen med en kråke (så klart!)

Carmen apporterte helt spontant, men tok en liten æresrunde, mista kråka, og ville jammen rulle seg på den igjen. Hun fikk raskt og kontant forklart at det IKKE var lov. På andre forsøket ble det ikke noe rulling, så jeg håper hun skjønner at rulling er forbudt!

18.09 Kråke!

Ja, Carmen starta i Nybegynnerklasse på jaktprøve i Brunsholm i dag - i Sverige er det altså vilt. Og vi har jo trent med vilt, men mest matvilt, for det er jo det vi har fått tak i. Også har vi trent litt med måke og nøtteskrike i det siste. Og for 4 måneder siden trente vi én gang med kråke.

Vi var nummer 12, så jeg fikk god tid til å studere de første ekvipasjene og legge en strategi for hvordan vi skulle gjøre det. Særlig feltet hadde jeg laget en skikkelig fin plan for.

Så var vi i gang. Hun gikk fint og rolig fot ned til stamplass, markerte suverent og løp rett på den første markeringen - som altså var en kråke. Også syntes Carmen kanskje at hun skulle få litt oppmerksomhet, siden hun var i Sverige og greier. Noe med at vi i Norge pleier å bære ting på ryggen, ryggsekk osv.… Så, hun prøvde vel å få med seg kråka på ryggen, muligens? Men, dommeren syntes mildt sagt lite om en hund som rulla seg på viltet. Så jeg fikk beskjed om å kalle hjem, og når det ikke førte umiddelbart fram, så fikk jeg kort og bestemt beskjed om å gå ut og hente henne.

Og det var altså takk for i dag - vi fikk ikke fortsette til de andre postene. Skikkelig kjipt å måtte gi seg omtrent før det hadde begynt. Ble veldig skuffa over at vi ikke fikk fortsette. Jeg sa til dommeren at det var bra jeg ikke hadde reist så langt, da… Men, han skjønte nok ikke humoren min.

Det er jo veldig lærerikt å gå prøve. Og sjelden en får trent så naturtro, med diverse tilskuere, medhjelpere, skytter, hagleskudd osv. Så det var veldig ergerlig ikke å få kjørt gjennom prøva. Men, dommeren har alltid rett, - eller var det aldri rett….?

Ikke annet å gjøre enn å fortsette med vilttreningen.

Med til historien hører at jeg var med på dommermiddagen samme kveld. Og det var jo ikke til å unngå at ”kråkebolla” - altså Carmen - ble et tema. Til alt overmål hadde jeg gitt oppdretterne et glassunderlag med bilde av Carmen som apporterte and. Denne ble liggende rett foran dommeren som kommenterte ”.. men, det er ikke kråke”! Han lot seg ikke imponere, altså.

Vel, i AK i Norge blir det definitivt ikke noen kråke, siden vi i Norge kun bruker matvilt på prøver. Men, det er jo noe med at særlig vanskeligere enn kråke blir det antalige ikke. Så, hvis hun henter kråke burde hun klare det meste. Dermed er det nok ikke så dumt med litt kråketrening!

17.09 På tur til Sverige

Mye som skulle pakkes i bilen, for min 4dagers ”ferie” til Sverige. Ikke verst å få til både jaktprøve og FART på samme helg!

Som alltid veldig trivelig å besøke mine kjære oppdrettere. Denne helgen hadde de virkelig huset fullt, siden venneparet Peter og Kian også bodde hos dem, i anledning jaktprøva de arrangerte i avdelingen deres i helgen.

Dermed var det intet mindre enn 10 labradoren (inkludert Carmen) og en Dachs i heimen. Litt av et syn når kjøkkengulvet var dekket av labradorer - 9 svarte og én gul.

Carmen syntes nok det ble litt VEL mye med alle de fremmede hundene, så hun tok noen kenguruhopp innimellom.

16.09 Sykkeltur - igjen

Det ble 8 km i dag. Altså sykkeltur. Tror dette virkelig kan være en fin treningsform for Carmen. Det er vel bare å fortsette utover høsten - med refleksvest og panne/sykkellykt, så lenge det går - til den … snøen kommer!

Etterpå tok vi en liten treningsøkt med ”skrapviltet” - altså nøtteskrike og måke.

15.09 En aktiv dag for Carmen

I dag hadde jeg den første ordentlige sykkelturen med Carmen. Vi var på en tur på 6-7 km. Vi tok det pent; - jeg sykla maks 12 km/t. Vi dro bort på den skogsveien jeg hadde fått tips om. For å komme dit, måtte jeg først sykle en liten bit på en gang- og sykkelsti, altså asfalt. Prøvde da å sykle så langt mot kanten at Carmen kunne løpe på gresset. Tidligere har dette vært litt vanskelig å få til, fordi hun har prøvd å stoppe og snuse underveis. I dag gikk det atskillig bedre.

Synes nå hun begynner å få taket på dette med å være bundet i springer. Hun blir ikke så panisk lenger av å sitte fast. Også så fint som hun traver! Rene travhesten. Det skal gå ganske fort før hun slår over i galopp.

Vi kom oss inn i skogen etter hvert, og langs en veldig fin skogsvei, og til slutt på en sti. I skogen slapp jeg henne løs, så hun fikk løpe litt fritt rundt. Prøvde også så vidt å sykle med henne løs, men uten at jeg satte i gang med noe regime for å få henne til å holde seg inntil sykkelen.

En skikkelig vellykket sykkeltur. Og effektiv måte å trimme hunden på; - det er helt klart!

Etter en liten pustepause i heimen pakka jeg sekken full av fugl og kjørte av gårde til et egna skogsområde. Der fikk Carmen først gå et felt med ender og fasaner. Deretter en dobbelmarkering med måle og nøtteskrike. Nøtteskrika var vanskelig å finne der den sank ned i myra. Så da fikk jeg prøvd meg på å dirigere henne. Kult når stoppsignalet fungerte suverent og hun stoppa 15 cm fra nøtteskrika. Da gjaldt det bare å bevare roen hennes, vente henne ut litt til den verste ”springe-videre-impulsen” var borte. Og pent og forsikt sette i gang søkssignal.

Som jeg har sagt før - på trening fungerer dette med vilt veldig bra. Så får vi se på konkurranse, da….

Dagens siste økt var på senteret her på Ås. Fikk lit hjelp av Line til innlæring av ordentlig dekk. Det var jo særlig der det svikta på lydighetscupen sist, så jeg har jo hatt en plan om å trene dette ordentlig (det er bare så vanskelig å få tid til alt vi skulle trent på….!)

Vel, Line bekrefta det jeg jo merka med min ringe lydighetserfaring. Hun sa at på en så ”elektrisk” hund som Carmen er det vanskelig å bruke klikker til å trene ro-momenter, som dekk. Hun viste meg en måte med å ha hånda full av godbiter og ”fore på” så lenge hun lå i dekkposisjon med bena rolig. Og særlig belønne at hun trakk hodet litt unna i en avventende dekk-modus.

Videre gjaldt det å være den som selv avslutta øvelsen, at ikke hunden gjorde det. Kaste en godbit bortover bakken med et ”vær så god”.

Bra å ha fått litt hjelp til å komme i gang med dette. Prøver også litt forsiktig ”på plass” trening, få skritt av gangen, sånn som Kari viste meg.

14.09 Jaktcup 6 Fritt søk

Tusen takk til fotograf Ann Kristin Olsen som klarte å "trylle fram" så ,ange fine bilder i halvmørket!

I dag var det nest siste jaktcup for året, og dagens oppgave var feltsøk. Det var lagt ut 6 dummier i feltet; den lengst ut gav 5 poeng, de to nest lengst ut gav 4, de neste to 3 og den nærmeste 1 poeng. Vi hadde en makstid på 7,minutter.

Carmen starta enormt effektivt med å finne 4 stk på et drøyt minutt. Så lette hun en stund etter nr 5, og nr 6 (en 4-poenger) fant hun rett og slett ikke.

Hun trenger mer rutine på en sånn oppgave. Og den tobente trenger å bli flinkere til å markere HVOR hunden får funn og sende mer systematisk i en retning hun ikke har vært i.

Konklusjon etter dagen var at hun ble nest best i klassen med 16 poeng. Sammenlagt leder Carmen fortsatt. Men en golden leder ”årets nybegynner” - altså summen for de tre beste resultatene.

Vel, nå er det én post igjen - en WT 6. November.