En helt stille og fredelig natt - med Carmen innestengt på ”rommet sitt” og Emma på kjøkkenet.
De er jo to ganske elektriske damer jeg nå har i hus samtidig, så jeg prøver fra første stund å lage gode vaner for ro og orden. Det betyr svært lav toleranseterskel for å leke/herje innendørs. Og jeg slår hardt ned på pip og skrik.
På morgenen fikk de pent sitte/ligge og vente i gangen mens jeg kledde på meg selv og dem diverse refleksvester, kobbel, støvletter osv osv. Det tar jo litt tid å bli klar til å gå ut døra, så det var en (nyttig!) tålmodighetsøvelse for dem. Og det var ikke noe problem. Ordentlig moro å se på. Føler at flokken så langt fungerer aldeles utmerket med meg som sjef.
Frokosten ble servert når begge to lå og slappa ordentlig av - og ikke ”holdt øye med” meg. Det tok ikke særlig lang tid for dem å komme i avslappa modus heller. Flinke jenter!!
På formiddagen dro vi av gårde på Oslo-tur. Møtte ei venninne ved Frognerparken og vi var altså ute på tur med bikkjene i nærmere 4 timer. Interessant.
Hadde et par ”episoder” hvor jeg hadde noen sannhetens ord å si til ”artige” hundeeiere som lar sin løse hund komme bort til mine to i bånd. Det fascinerende er at når en signaliserer temmelig bryskt at en ikke vil ha andre hunder bort til seg, så driter folk i det. Når en forteller at hunden min har kennelhoste, så blir de fortørna over at en ikke sa det med én gang; - for da hadde de selvfølgelig tatt hensyn til mitt ønske om ikke-kontakt. Mulig jeg forlanger det umulige av mine medmennesker - at jeg skal få bestemme om jeg vil mine hunder skal hilse på deres.
Den siste dama vi møtte tok kaka - hun hadde en diger labrador som gikk løs ved bena hennes. Da hun så oss, sa hun ”fri” til bikkja sånn at den kunne komme bort og hilse?!?!?
Ellers gikk det helt greit at venninna mi gikk med Emma og jeg med Carmen. På slutten av turen satte vi oss på en fortauskafeteria og tok en matbit. Tror nok Emma ble noen opplevelser rikere - tviler på hun har vært på Oslo-tur før!
Så tok vi en tur hjem til venninna mi og gutta hennes på 4 og 6 år fikk hilse på bikkjene - én av gangen. Carmen klarte seg fint en stund, men tok av med jaktlyst og herjing når de søte små kasta seg ned i snøen og rulla seg rundt. Og Emma - ja hun starta å synge med det samme, så henne måtte jeg bare holde i kort bånd.
Slitne og mette av inntrykk fikk ”jentene” ligge i bilen i parkeringshus mens den tobente fikk med seg julekonsert med Sølvguttene.
En svært vellykket og sosial helg!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar