31.12 Nyttårsaften

Ny hyttetur i dag. Det var ganske kaldt da jeg kom ut +7 inni hytta. Men, med vedvarende vedfyring kom temperaturen fort opp i langt over 20.

Ut på tur med de firbente før ferden gikk mot Sarpsborg. Jeg hadde funnet noe av det stilleste sted for en hund å være på nyttårsaften - et underjordisk parkeringshus. Og siden jeg var invitert i selskap ca 3 km fra det nevnte parkeringshuset, var det greit å kombinere. Jeg gikk altså fra de firbente i bilen - i tillegg til fred og ro hadde de mange varmegrader i parkeringshuset, de var nylufta og hadde spist kvelds, så jeg tror de hadde det bra de få timene jeg var borte.

Og jeg hadde det jo også bra - på fest sammen med gode venner. Og fantastisk utsikt over alt fyrverkeriet. Ja, det var mye lys og lyd, så jeg tror nok Emma og Carmen hadde det bedre i bilen.

På en sånn dag er det jo tid for å se tilbake på året som har gått. Det har vært det beste året jeg har hatt på godt over 10 år. Det absolutt eneste triste som har skjedd er at jeg mista min kjære Betty, - og henne blir jeg vel aldri ferdig med å sørge over. Men, så har jeg jo fått den lille solstrålen Carmen i hus!! Bortsett fra tragedien med Betty er alt helt suverent; - kåken min, jobben min og fritida mi. Kunne ikke hatt det bedre!

Fjorårets nyttårsforsetter var at jeg skulle bli mye, mye snillere med meg selv, stelle pent med meg selv fordi jeg fortjener det! Også skulle jeg gjøre mye av det jeg hadde fått gjort altfor lite av i mange år – være sammen med gode venner. Og dette har jeg holdt. Det har vært et sosialt år med masse, masse besøk. Deilig med nyttårsforsetter en klarer å leve opp til!

Godt Nytt År til alle som leser Carmens blogg!

30.12 Fortsatt kaldt

For en kald desember! Brrr. Æsj - upraktisk, spør du meg. Er enig i at verden ser ut som et julekort, med fantastiske solnedganger og trær tunge av snø. Men, - pent å se på er det eneste positive jeg har å si om snøen og kulda…!

Carmen var hjemme til litt over 13 i dag før jeg henta henne. Synes det ser ut som hun er rolig og fin når hun er alene hjemme.

Etter jobb gikk jeg som vanlig tur med ”tospannet” mitt. Vi møtte en dame som ikke kunne ta øynene fra de firbente, og syntes de var ”så fine”. Ja, det er de jo, utfyller hverandre i farge til og med. Tror Carmen storkoser seg med Emma i hus, også det å gå tur ved siden av henne. Innimellom bare MÅ hun nusse litt på Emma mens hun går. De er ordentlig søte å se på!

29.12 Jobb igjen

Tilbake på jobb i dag, men vi har jo redusert arbeidstid i romjula, og jeg starta ikke før klokka 10. Dermed rakk jeg litt snømåking i hagen sammen med Carmen før jeg dro på jobben.

Carmen satte åpenbart pris på mitt prosjekt med å måke snøen vekk fra gjerdet og lage hauger andre steder. Det var nemlig mye moro å få ut av en sånn snøhaug - hvor hun både kunne klatre, grave og hoppe. Ellers lot hun snømåka være helt i fred, heldigvis.

Jeg var hjemme midt på dagen og henta Carmen til jobben, mens Emma fikk være alene hjemme resten av dagen.

28.12 Endelig sol

Hvis det var mange ute og gikk tur i går, var det enda flere i dag - i det fantastiske vinterværet.

Siden jeg kun hørte et par host fra Carmen på formiddagen tenkte jeg at vi endelig kunne gå en litt lenger tur, - men så kom det jo noen host underveis på turen. Æsj! Foreløpig er det lite hosting på Emma - det er jo ikke sikkert hun får like sterke symptomer som Carmen.

Vel, vi var jo ute en stund selv om vi ikke gikk så veldig langt.

Vel hjemme igjen var det tid for litt snømåking. Det ser foreløpig litt svart ut å få hagen og innhegningen hundevennlig. Det er innmari mye SNØ!

Carmen og Emma er veldig søte med disse biabeddene sine. Hittil har de ligget i hver sin - tilsynelatende helt uavhengig av hvilken de faktisk ”eier”. Men, fra i går har det hendt et par-tre ganger at de begge to ligger i samme bia - uten at det er biting og herjing.

Jeg lurer på om Carmen kommer til å savne Emma veldig når hun dra igjen…

27.12 Julefri

Utrolig deilig med flere fridager etter hverandre. Det var tydeligvis den store ”ut og gå tur” dagen i dag. Krydde av unger og bikkjer, små på ski, akebrett, foreldre - i den enorme mengden snø som har kommet.

Ja, det er utfordrende å møte andre hunder på tur, her jeg kommer med mine to i bånd. Begge to blir jo litt elektrisk, Emma skal tøffe seg og Carmen får vel ikke helt bestemt seg om hun er redd eller vil leke med dem. Deilig å komme seg ut og gå. Og deilig å komme inn i varmen.

26.12 2. Juledag

Tid for å forlate hytta for denne gang. Fikk til en liten fotoseanse, siden det faktisk var antydning til sol i dag.

Så gikk turen til Sarpsborg og tur med frøken svart og frøken gul før de fikk ligge litt i bilen mens jeg var i familieselskap. Begge ble ikledd sine fleecedresser. Men, det var såpass kaldt at jeg tok med begge inn etter middagen. Carmen er for øvrig ”håpløs” å kle på. Hun klarer alltid å komme seg ut av fleecedressen. Hun ødelegger den ikke, men den ligger i en krøll når jeg kommer for å hente henne. Emma er jo en engel å kle på sammenligna med Carmen, som alltid må ”protestere” litt.

Vel, så henta jeg altså frøknene inn - i familieselskap med 3 hundeuvante barn i alder 5, 7 og 9 år, og 4 voksne. Jeg plasserte rett og slett Emma på badet med forbud mot å gå inn til henne. Og Carmen bandt jeg i benet mitt ved kaffebordet. Så måtte foreldrene holde de søte små på litt avstand. Særlig 5-åringen oppfører seg litt skremmende for Carmen - med høye skrik og fekting med armene.

Men, freden senka seg etter hvert, faktisk.

Tilbake på Ås var det virkelig blitt VINTER. Over 50 cm snø i hagen. Det som en gang var en inngjerding ser ut som en vits der det ”ruver” 10-14 cm over snøen. Tror nok ingen hunder kan slippes trygt løs der før jeg får måka, rett og slett.

25.12 En hunndjevels bekjennelser

I dag var det ordentlig ufyselig vær - minus 5 grader, vind og snø. Jeg måtte bare pakke meg inn for å komme meg ut på tur med de firbente. Vi traska og gikk, ikke så langt, men det var jo skikkelig tungt å gå i løssnøen, så vi ble da slitne nok.

Ellers var det typisk innevær i dag, og julelektyren for min del var ”En hunndjevels bekjennelser” av Fay Weldon. Lesning til ettertanke…

I tillegg starta jeg jobben med å gjøre klar mapper med bilder for å lage digitale fotoalbum. Det er jo en tendens til at en helt slutter å fremkalle bilder når en begynner med digitalkamera - og jeg er ikke noe unntak der. På tide å gjøre noe med de siste årenes bilder!

For øvrig har Emma begynt å kremte og hoste også - så hun er nok smitta av kennelhoste, dessverre…

24.12 Julaften

Hundene fikk være på hver sin side av et stengsel i natt, og det gikk helt fint. Ser ut som Emma er litt mindre redd disse metallgrindene enn da hun kom.

Vi tok en tur til festningen i Halden i dag og jeg gikk altså en tur med begge i bånd. Emma er nok enda flinkere enn Carmen til å gå pent i bånd. Men, tatt i betraktning at det er nytt for meg å ha med Emma, og også å gå med to pent i bånd, så synes jeg det går ganske så bra.

Det er i grunn vanskeligere å skulle la de gå på do, i kobbel, begge to på én gang. Emma er ikke like kjapp som Carmen med å gjøre seg ferdig. Hun elsker å rulle seg i snøen - noe som virker som en virkelig trigger for Carmen til å skulle leke - og da blir det jo fort båndsalat. Så, jeg har funnet ut at det greieste er å lufte én av gangen, men å gå tur med begge sammen.

Heldigvis, med tanke på hund i bil, var det blitt mildere i dag. Julekvelden feira jeg hos broren min med familie - ikke noe egna sted å ta inn hundene, med katt, små barn, juletre, gaver og det herlige kaoset som er på julaften. Dermed måtte altså frøknene være i bilen.

Jeg tok en tur ut med dem etter middagen, og nevøen min på 7 år ble med på tur. Synes både han og hundene var flinke. Selvsagt ble det litt kaos akkurat da jeg skulle ta dem ut. Carmen ville gjerne hoppe og sprette på/ved 7åringen; - noe som ble litt ”mye” for ham. Og Emma tok helt av med skrik og pip når en av de andre gjestene kom ut og hilste på henne.

Men, da vi først kom oss av gårde på tur, gikk vi jo en fin runde rundt i nabolaget. Innimellom lot nevøen min seg friste til å løpe og hoppe av gårde foran hundene, og det reagerte jo de firbente på. Unger er morsomme - mye lettere å instruere enn voksne. Han kommenterte nemlig ”Det er ikke så lurt å løpe foran en hund, hvis en ikke vil leke med den”. Og da vi kom tilbake sa han ”De var veldig flinke - ja, unntatt helt i begynnelsen, da!”.

For øvrig hosta Carmen så mye i dag at jeg bestemte meg for å sette henne på antibiotika. Selv om hun altså ikke er syk. Jada - jeg overdriver sikkert!

23.12 Juleferie

Etter jobb i dag pakka jeg bilen full av hunder og bagasje og dro til hytta for noen dager. Et helt nytt sted for Emma, men kjent for Carmen. Synd det ikke går an å ha Emma løs, og synd at Carmen har kennelhoste. Det er jo så fritt og godt her ute, helt fritt for folk og andre hunder akkurat nå. Det hadde vært så fint å kunne slippe dem løs og la dem få løpe og herje litt på jordet.

Jeg falt for fristelsen og lot Carmen løpe løs på jordet, men det angra jeg på. Hun begynte nemlig å hoste mer, etter at det hadde vært ganske lite de siste par dagene. Vel, da blir det bare lufting i bånd til hun har blitt frisk.

Tok en tur med Emma i bånd på jordet. Det så ut som hun kobla kombinasjonen å være i bånd på et jorde med å gå spor. Hun fulgte intenst sporet til Carmen og meg. Synes litt synd på henne akkurat da. Hadde jeg vært mer dreven på det med bruksspor, skulle jeg kanskje prøvd å gått spor med henne, så hun fikk litt hjernetrim også.

Inne roa begge hundene seg fint i hver sin bia. Med fyr i ovnene, førjulsTV og den store roen her på hytta, senka julefreden seg.

22.12 To hunder

Det er utrolig artig å ha to hunder i hus. De oppfører seg SÅ fint sammen. Inne er det jo rene idyllen. Jeg synes faktisk Carmen er enda roligere enn hun er når hun er alene her. De ligger og sover i hver sin bia. Så kan de jo bite litt på hverandre , men det tar ikke av. Og de er veldig lette å avbryte.

Noe som også er morsomt er at Emma ”pipedyret” er bemerkelsesverdig stille her hos meg. Det går til og med an å få kose med henne og stryke henne i ansiktet og på ørene uten at det kommer en eneste bitteliten lyd!? Og det har ikke jeg opplevd før i den tiden jeg har kjent Emma, så jeg må jo satse på at det har positiv innflytelse på henne å være her. I kveld kom hun bort og la hodet i fanget mitt da jeg ropte på henne. Så stod hun helt stille med øynene igjen, uten en lyd, uten å bite i noe, og bare ble kost med. Utrolig, spør du meg!

Emma tok seg resolutt til rette i biabedden som Carmen lå i fra før. Etter at Carmen først prøvde å sparke ut Emma uten at det lykkes gikk Carmen heller inn på kjøkkenet og la seg i Emma store bia.

Carmen hoster fortsatt, men uten å være syk. For sikker hets skyld, før høytid, helligdager og stengte apotek, så kjøpte jeg inn en kur med antibiotika til henne i dag. Så får jeg se om jeg tar den i bruk etter hvert.

21.12 Moro i hagen

Ja, i dag var altså Carmen og Emma alene hjemme (på hvert sitt rom!) og jeg dro på jobb.. Jeg vet jo ikke hvor mye lyd Carmen evt. lager, siden jeg ikke har fått lyd på kameraet, men hun ser i hvert fall forholdsvis rolig ut når jeg følger henne på webkameraet fra jobben.

Jeg dro hjem midt på dagen for å hente henne. Begge to fikk rase litt rundt i hagen, men etterpå angra jeg på det, siden Carmen begynte å hoste. Hm.. Litt ergerlig - endelig har jeg to hunder, men den ene kan ikke være løs, for da drar hun på jakt. Den andre kan ikke være løs, for da forverrer hosten seg.

Vel, Emma måtte være igjen hjemme og Carmen snek jeg med meg på kontoret. Jeg må si at Carmen oppfører seg helt eksemplarisk - særlig tatt i betraktning at det er en helt ny situasjon for henne å være med på et kontor. Det er bare å legge teppet hennes i hjørnet og binde henne fast i bordet, så ligger hun og sover i timevis, og er helt tyst. Ingen varsling om folk går forbi kontoret mitt eller kommer inn på kontoret mitt. Og vil noen hilse på henne, så takler hun det helt fint også.

Hadde det vært normale desember-temperaturer hadde det jo gått an å ha henne i bilen i tiden etter lunsj, men når det er så kaldt, nytter det ikke. Så dermed blir det plan B, inntil videre.

20.12 Oslotur med 2 hunder

En helt stille og fredelig natt - med Carmen innestengt på ”rommet sitt” og Emma på kjøkkenet.

De er jo to ganske elektriske damer jeg nå har i hus samtidig, så jeg prøver fra første stund å lage gode vaner for ro og orden. Det betyr svært lav toleranseterskel for å leke/herje innendørs. Og jeg slår hardt ned på pip og skrik.

På morgenen fikk de pent sitte/ligge og vente i gangen mens jeg kledde på meg selv og dem diverse refleksvester, kobbel, støvletter osv osv. Det tar jo litt tid å bli klar til å gå ut døra, så det var en (nyttig!) tålmodighetsøvelse for dem. Og det var ikke noe problem. Ordentlig moro å se på. Føler at flokken så langt fungerer aldeles utmerket med meg som sjef.

Frokosten ble servert når begge to lå og slappa ordentlig av - og ikke ”holdt øye med” meg. Det tok ikke særlig lang tid for dem å komme i avslappa modus heller. Flinke jenter!!

På formiddagen dro vi av gårde på Oslo-tur. Møtte ei venninne ved Frognerparken og vi var altså ute på tur med bikkjene i nærmere 4 timer. Interessant.

Hadde et par ”episoder” hvor jeg hadde noen sannhetens ord å si til ”artige” hundeeiere som lar sin løse hund komme bort til mine to i bånd. Det fascinerende er at når en signaliserer temmelig bryskt at en ikke vil ha andre hunder bort til seg, så driter folk i det. Når en forteller at hunden min har kennelhoste, så blir de fortørna over at en ikke sa det med én gang; - for da hadde de selvfølgelig tatt hensyn til mitt ønske om ikke-kontakt. Mulig jeg forlanger det umulige av mine medmennesker - at jeg skal få bestemme om jeg vil mine hunder skal hilse på deres.

Den siste dama vi møtte tok kaka - hun hadde en diger labrador som gikk løs ved bena hennes. Da hun så oss, sa hun ”fri” til bikkja sånn at den kunne komme bort og hilse?!?!?

Ellers gikk det helt greit at venninna mi gikk med Emma og jeg med Carmen. På slutten av turen satte vi oss på en fortauskafeteria og tok en matbit. Tror nok Emma ble noen opplevelser rikere - tviler på hun har vært på Oslo-tur før!

Så tok vi en tur hjem til venninna mi og gutta hennes på 4 og 6 år fikk hilse på bikkjene - én av gangen. Carmen klarte seg fint en stund, men tok av med jaktlyst og herjing når de søte små kasta seg ned i snøen og rulla seg rundt. Og Emma - ja hun starta å synge med det samme, så henne måtte jeg bare holde i kort bånd.

Slitne og mette av inntrykk fikk ”jentene” ligge i bilen i parkeringshus mens den tobente fikk med seg julekonsert med Sølvguttene.

En svært vellykket og sosial helg!!

19.12 Emma

Nå har vi fått besøk, Carmen og jeg - av gyllenpelsen til Kari. Og Kari - jeg hun har reist til USA for drøye 2 uker. Så skal altså gyllenpelsen være hos oss i mellomtiden.

Men før vi fikk besøk rakk vi både å julepynte heimen og å ta en skogtur. Dvs juletreet var et såpass omfattende prosjekt at det bare kom på plass i foten sin i første omgang.

Så kom altså Emma i hus. Sånn akkurat med det samme var det jo helt kaos her, med to hunder som ville herje med hverandre. Særlig var Carmen ivrig etter å leke med Emma. Men, Kari var ikke før ute av huset før jeg beordret orden i rekkene. De fikk pent oppføre seg ordentlig innendørs.

Klart Emma måtte undersøke omgivelsene litt, så hun tusla litt rundt og snuste. Etter hvert lå de temmelig så fredelig i hvert sitt hjørne og sov. Dvs Emma la seg i gangen - det var jo der Kari forsvant……

Det var selvsagt veldig spennende å skulle gå ut på tur med dem begge to - hvordan skulle det gå…? Det mest utfordrende var å få lufta dem begge to samtidig, i litt kobbel med lengde på uten at det ble virvar. Det å gå pent i bånd side ved side gikk kjempegreit. Emma er jo vant til å gå med Ida på innsiden.

Jeg slapp Carmen på jordet i nabolaget; - Emma tør jeg jo ikke å slippe. Hjemme igjen var det tid for kveldsmat til begge to. Så sovna de ved bena mine, og julefreden senka seg over heimen.

18.12 On line

Ny kald dag. Kameraet er oppe og går igjen. Helt banalt ”triks” som skulle til - skru det av og på!!

Jeg kunne observere fra jobben at Carmen snorksov hjemme på rommet sitt, kroppen utstrakt og bena til ”alle kanter”. Det så ikke ut som hun led noen nød, akkurat.

Henta henne til lunsj og tok henne opp på kontoret i dag også. Siden vi hadde julelunsj på jobben fikk hun være alene og løs oppe på kontoret mitt. Det gikk helt fint det også. Skikkelig tilpasningsdyktig er hun, lille engelen min!!

På kvelden fikk vi middagsbesøk. Som vanlig var Carmen kjempegrei. Hun ville gjerne ha kontakt og kos, men det var ikke noe problem å få henne til å roe seg og slappe av. Gjesten var imponert over hvor fint hun oppførte seg!

17.12 Kennelhoste?!

Huff og huff - Carmen hoster! Jeg har gitt beskjed til hundeeiere vi har vært sammen med de siste dagene. Symptomene er veldig vage - ikke ordentlig hoste, men mer tendens til brekninger og harking. Og ikke spor av syk eller slapp. Vi får vel ta det litt med ro.

Henta Carmen hjemme til lunsj i dag også - og tok sjansen på å ta henne med opp på kontoret. Det var jo 11 minusgrader, og selvsagt ikke mulig å ha henne i bilen. En liten strek i regningen med sånne temperaturer i desember. Jeg hadde jo tenkt å få til en gradvis tilvenning til å være alene hjemme, ved å hente henne etter stadig lengre tid, og la henne være i bilen resten av arbeidsdagen.

Det var spennende hvordan Carmen ville oppføre seg på kontoret. I motsetning til Selma og Betty har jo ikke Carmen vært noen ”kontorhund” i oppveksten, siden det ikke er lov å ha med hund på jobben min - egentlig….!

Men, som sagt tok jeg sjansen på å snike henne med meg. Bandt henne til et borden i en krok og ba henne legge seg på teppet sitt. Og der lå hun, helt fullstendig stille og avslappa. Ikke en eneste liten lyd eller reaksjon på at folk gikk forbi, eller sågar kom inn på kontoret mitt. FOR en liten prinsesse!

Det ble en veldig kort tur på ettermiddagen, grunnet hosten hennes.

16.12 Off line

Ja, det skal vel bare være sånn at det er tekniske problemer med sånne elektroniske leketøy. Kom ikke inn på kameraet i dag, og måtte bare leve i uvisshet om hvordan det gikk med Carmen.

Da jeg henta henne til lunsj så i hvert fall alt greit ut.

Vi har hatt skikkelig væromslag, så nå har det blitt kaldt - mange kuldegrader. Brrrr!

Vi hadde juleavslutning hjemme hos sjefen fra lunsj i dag. Da fikk Carmen være med inn og ligge i bur i gangen. Faktisk en ny erfaring for henne å være på besøk på et helt ukjent sted og ligge i bur. Og hun imponerte med å oppføre seg helt fantastisk. Jeg hørte ikke så mye som en eneste liten lyd fra henne!

Etterpå fikk hun rase rundt i hagen sammen med sjefens Münsterlender - så dermed var hun i grunn godt aktivisert for dagen.

15.12 Alene hjemme 2

Klok av skade fjerna jeg madrassen fra buret hennes før jeg dro på jobb i dag. Hun har jo dyner og tepper å ligge på. Så var det bare å følge med på webkamera fra jobben. Hun var roligere i dag og sov mye. Siden jeg ikke har lyd er det ikke så lett å vite om hun piper og hvor mye. Men, jeg kan i hvert fall se at hun ikke bjeffer.

Som i går henta jeg henne til lunsj, og hun fikk være i bilen resten av dagen.

På ettermiddagen ble det litt sosial trening i butikker før vi dro på møte hos Kari for å planlegge jaktcupen 2010.

Som vanlig var Carmen henrykt over å treffe hundene til Kari. Og i dag var jo lykken fullkommen siden Marita hadde med seg valpen sin på 5 måneder. Først måtte Carmen bare si fra om at hun tross alt var hele 3 måneder eldre, og i grunn bestemte. Men, så, når den minste ble lagt i bur, var det ikke grenser for hov mange ærend Carmen måtte gjøre bort til buret.

14.12 Alene hjemme

Ja, dette var den spennende dagen da Carmen skulle være alene hjemme på ordentlig. Jeg dro av gårde på jobb, med klump i halsen. Så var det bare å åpne internet og følge med på Carmen på webkamera.

Hun sov og var helt rolig og fredelig en drøy time. Men, så så jeg til min store forferdelse at hun begynte å herje noe voldsomt med madrassen i buret sitt. Hun har jo dessverre gått løs på madrassen hun har i bilen noen ganger, og har fått seg noen dårlige erfaringer på det.

Vel, det var bare å kaste seg i bilen og kjøre hjem - og redde madrassen , og unngå dårlig læring. Da jeg kom fram viste det seg at hun ikke hadde klart å ødelegge noe - heldigvis. Dermed fikk Carmen på seg fleecedressen sin og være i bilen resten av arbeidsdagen.

På ettermiddagen fikk vi til en treningsøkt i skogen, utnytta siste rest av dagslyset. Begynte med å gå fot. Så testa jeg ut litt avlevering ute - på samme måte som jeg trener innendørs. Synes det var både enklere og vanskeligere på én gang å trene på dette ute.

Fikk også til litt nærsøktrening med godbiter. Lenge siden jeg har brukt fløyta, så jeg konstaterte at hun i grunn ikke helt skjønner det. Men, ”søk” skjønner hun.

Mer fot og mer avlevering. Også fikk hun selvsagt springe det hun orka en stund, mens jeg stod rolig.

13.12 Barn 2

Carmen sjekker ut hagegjerdet. Carmen på Alby

Carmen fyller 8 måneder i dag - snart slutt på valpetida.

I dag trodde Carmen at hun var alene hjemme på formiddagen. Eller i alle fall tror jeg at hun trodde det. Etter morgentur og frokost, stengte jeg henne inne i inngjerdingen sin på kontoret; - altså der hun er om natta. Hun har i tillegg til buret sitt noen kvadratmeter gulv å bevege seg på - og har også biabedden sin der inne. Bokhyller, skrivebord, ledninger osv. gjerda inne av kompostgrinder.

Så lata jeg som jeg gikk ut, og lista meg inn på soverommet. Dermed begynte det spennende - hva ville hun gjøre?

Og, ikke minst; - hvordan ville webkameraet funke? Ja, jeg har nemlig installert webkamera her. Ikke spør om det var lett…! Heldigvis har jeg en dataekspert til bror, som kunne hjelpe meg litt. Tanken er altså å kunne gå fra henne hjemme mens jeg er på jobb, og samtidig ha muligheten til å overvåke.

Webkameraet fungerte aldeles utmerket. Det var fint lite lyd på Carmen også. Noen få lave pip før hun la seg til å sove. Hun er jo vant med å være innesperra på dette rommet hver eneste natt. Og hun har vært vant med, fra hun var 2 måneder, å være alene i bilen. Så situasjonen er jo ikke helt ny. Kanskje dette er verst for meg…?

Midt på dagen dro vi av gårde for å gå tur på Jeløya. Dette var nemlig dagen da væromslaget kom. Fra mildt, fuktig og tåkete til dagens kuldegrader og klarvær. Da var det bare å lade batteriet til kameraet og komme seg ut. FOR et vær - det gjorde godt med litt sol igjen!

Carmen fikk rase litt rundt på et jorde, og fikk også undersøke strandkanten og saltvannet før vi gikk en liten runde. Hun var flink til å holde seg i nærheten av meg da vi var nede ved sjøen, selv om det gikk forbi diverse hunder oppe på stien.

På kvelden var vi av gårde i pinnekjøttlag med både voksne og barn til stede. Jeg var litt spent på forhånd, men det var tydeligvis helt uproblematisk for Carmen. Det minste barnet var nemlig 9 år, og tydeligvis ikke så skummel som de mindre barna er. Carmen koste seg med alle som ville klappe og kose med henne. Og hun var faktisk veldig flink til ikke å ta noen av tingene som lå tilgjengelig. Det eneste hun henta i løpet av hele kvelden var en liten flis fra veden.

Hun lå for øvrig bundet til bordbenet mens vi spiste og litt etterpå. Fin ro-trening!? Hun klarte det i alle fall helt utmerket og så veldig avslappa ut.

Ja, det var helt klart ståkarakter til Carmen. Både å ha besøk og være med bort på besøk klarer hun suverent.

Men, det er nok de små barna, type under skolealder hun virkelig skulle ha fått trent på….

12.12 Oslotur

Det er ikke bare Obama som kan ta seg en tur til Kongen.

Siden jeg skulle på et par timers arrangement i Oslo midt på dagen, utnytta jeg anledningen til miljøtrening med Carmen. Her gjelder det å utnytte mulighetene - ta med hunden på alt som er!

Vi parkerte i parkeringshus og hun fikk trent på å gå gjennom en hotell lobby for å komme ut på gata. Så var det å tusle av gårde midt i sentrum. Vi tok trikken vestover og gikk deretter en liten runde rundt slottet. Prøvde å få Carmen til å samarbeide som fotomodell, men som vanlig var ikke det så lett. Tror hun synes det er ekkelt med det ”svarte øyet” (kameralinsa) som ”ser” på henne.

Så tok vi trikken tilbake til parkeringshuset igjen. Å ta trikk var null problem, Det har hun jo gjort tidligere også, på Oslo-tur. Og bytrafikken var heller ikke noe problem. Som tidligere, observerte jeg at når det blir en sånn overdose med inntrykk, så stenger hun av. Vi møtte jo f. eks. haugevis av barn, og mange passerte på kloss hold. Også små barn i sportsvogn som pekte på Carmen og sa ”mamma, vov-vov!”. Men, ikke noe av dette gjorde noe, for det var altså så mye av det.

Carmen fikk i hvert fall en god dose aktivisering før ”mor” forlot henne i bilen.

11.12 Kontorhund

Og for tredje dag på rad - bilde fra Osloturen 12 desember.

Tok med Carmen opp på kontoret på jobben på slutten av arbeidsdagen. Det var første gang hun fikk prøve å være ”kontorhund”, og det takla hun veldig greit. Med unntak av noen få forsiktige pip, var det ikke lyd i henne. Hun syntes det var helt greit å hilse på kollegaene mine også.

10.12 Barn

Nok et bilde fra Oslo-turen 12 desember.

I dag gikk vi nok en gang tur i lysløypa. Underveis passerer vi et kjempedigert jorde. Der fikk Carmen lov å løpe løs og rase rundt omkring.

Tidligere på dagen hadde Carmen et litt ugreit møte med et barn på posthuset. Hun er jo rett og slett redd for unger. Jeg har funnet ut at det må være noe av det samme fenomenet som med folk som setter seg ned på huk. Det er noe med å komme i øyehøyde med henne og se (stirre?) på henne. Det synes hun er skummelt. Det som skjedde var altså nettopp at et barn som stod et par meter unna nistirra på Carmen, Og da Carmen gav fra seg et knurr og et bjeff ble jo ungen redd. Jeg prøvde å forklare at Carmen var redd barn, men jeg følte det ganske vemmelig.

Når det gjelder voksne mennesker som setter seg på huk, så takler hun jo (stort sett) det nå, i motsetning til tidligere. Her har hun rett og slett fått mengdetrening.

Annerledes med unger. For meg som ikke har barn selv, og ikke omgås venner med unger veldig ofte, så blir det altfor sjeldne erfaringer for henne. Hm….

Videre har jeg grubla fælt på forskjellen på den mentale styrken til Betty og Carmen - hvorfor redd for forskjellige ting??

Jeg har kommet fram til at Betty nok var mer nervefast (og striere, staere og mer selvstendig) enn det Carmen er. MEN, med Betty hadde jeg dessverre ikke mulighet til å få gitt henne god nok miljøtrening i oppveksten hennes. Dermed ble de tingene jeg ikke fikk trent på da Betty var liten skumle for henne; Folk på besøk, storbymiljø, maskiner, tog osv. Disse tingene var hun jo redd for da hun var rundt året gammel. Første gang jeg hadde med Betty til Oslo som 1-åring brukte hun 2 dager på å bli vant til trafikken, og først tredje dagen turte hun å snuse på bakken da vi gikk tur. For Carmen var dette helt greit fra første Oslotur, da hun var rundt 3 måneder gammel

Carmens utgangspunkt har mer vært at hun potensielt har vært redd for det meste. Men, jeg føler jeg har lykkes bra med miljøtrening på veldig mye - og det jeg har fått trent mye på har hun etter hvert blitt veldig trygg på. Hun er jo kjempeflink med folk på besøk, takler suverent å være i storbyen, kan passere bråkete biler og tog på nært hold. Og har etter mye trening blitt ganske så flink med ukjente voksne.

Men barn er altså fortsatt en utfordring. Jeg får ”elge meg innpå” noen av kollegaene mine som har barn, så jeg får jobba med saken.

9.12 Nytt Kobbel

Bildet er tatt 12 desember i Oslo og viser IKKE det nye kobbelet.

Jeg tester ut en ny type kobbel om dagen - dvs. brukte det på Betty, men det er nytt for Carmen. Henger det over nakken/skuldrene, slik at jeg har hendene fri når jeg går med henne. Da kan jeg jo bevege meg mer naturlig.

7.12 Diaré!

Det var nok lørdagens kattemøkk ”måltid” som gjorde utslaget. Carmen var litt løs i magen i går, jeg tok sjansen på å gi henne mat (riktignok diettfór), og i dag var det skikkelig sprutbæsj!

Da var det greit å kunne overvåke henne med baby cal i bilen fra kontoret mitt, og vite at hun ikke var stressa og måtte på do.

Carmen og jeg var på et par timers vandring rundt i Ås, blant annet innom bokhandel og jernvare - suveren miljøtrening for henne.

Jeg trengte mer diettfor, dessuten noen ”remedier” mtp diareen. Dermed ble det et nytt besøk på Ås dyreklinikk. Suveren miljøtrening det og. Carmen var også i dag litt småelektrisk der inne. Det er nok litt ekstra skummelt på det stedet. MEN, hun kjente helt klart igjen veterinæren der.

Kjøpte med Canikur hjem. Og nå er ”resepten” ikke noe mat, bare Canikur og Zoolac et døgns tid. Det er jo ikke gøy i det hele tatt å skulle nekte en labrador maten. Men det gikk over all forventning i kveld. Carmen bare la seg til å sove og maste ikke om mat i det hele tatt.

6.12 Besøk

I går kveld fikk Carmen og jeg besøk - overnattingsgjest. Og Carmen var rett og slett en liten engel. Utrolig rolig - hun lå for det aller meste i en krøll i biabedden sin. Innimellom var hun oppe og gikk og fikk litt kos og oppmerksomhet, så la hun seg igjen. Ikke noe mas, ikke noe lyd, ingen tigging av mat. Ikke noe stress.

Tror hun syntes det var helt topp at menneskene satt rolig uten å løpe rundt og ordne 1000 ting (som jeg typisk gjør når jeg ikke har besøk). Hun fikk visst den store roen over seg og slappa virkelig totalt av.

Stor kontrast til Betty, men Betty, stakkar, fikk jo aldri oppleve at noen kom på besøk de første 6,5 månedene hun bodde hos meg. Så hun var ikke vant til besøk fra hun var liten. For Carmen er det jo helt naturlig at det kommer folk på besøk.

Alle som har vært her har kommentert hvor rolig og stille hun er - som en voksen hund.

Gjesten ble kjørt til bussen og Carmen og jeg tok en tur i turløypa ved UMB - lysløype uten lys. Men, vi hadde jo litt rester av dagslys igjen, så det gikk fint. På turen møtte vi faktisk to hester med ryttere; - hestene hadde noen enorme refleksdekken på seg, og syntes godt.

Carmen passerte de så fint som bare det. Viste nysgjerrighet, men ikke noe overdrevent, og fantes ikke redd. Kjempebra - akkurat sånn jeg vil ha det.

Større utfordringer er det å møte andre hunder. Jeg er fortsatt redd for å være for streng med henne, vil jo ikke hun skal få følelsen av at andre hunder er farlige. Men, det hadde vært fint om de ikke var fullt så interessante.

På kvelden fikk vi nye gjester - et par sporkompiser fra Oslo. Carmen har truffet dem en gang tidligere.

Også denne gangen var Carmen kjempeflink og rolig. Ikke noe bråk da de kom inn i leiligheten. Hun ville faktisk gjerne hilse på dem med det samme, uansett om de satte seg ned på huk.

Hun er nok litt vel opptatt av å slikke folk i ansiktet. Der har jeg ikke vært streng med henne, ser jeg. Men, det er jo mye av personligheten hennes - det med å gjøre seg liten og smiske litt. Klart jeg kunne jo vært flinkere til å snu bort ansiktet når hun prøver å slikke.

Ja, det er mye å tenke på for å få den perfekte hund - som ikke sjenerer noen - og som skal bli en reser av en jakthund. Men, jeg ser jo at veldig mye går fantastisk bra - at jeg har fått en hund som er så til de grader enkel og grei.