31.12 Året som har gått

Bilder fra årets forskjellige årstider, stort sett tatt av meg, bortsett fra det fra august som er tatt av Ola Lien Zetlitz..

Når jeg nå skal ta et tilbakeblikk på året som har gått, kjenner jeg at den eneste tanken som kommer fram i hodet mitt er Petras epilepsi. Epilepsien har overskygga det meste av det som har skjedd og overskygger fortsatt alt jeg gjør. Sykdommen hennes utgjør rammene, bakgrunnen, overskriften og fargen på hverdagen. Så kan jeg selvsagt fylle dagene med mye annet, men hele tiden er den der.. Sykdommen. Bestemmer. Begrenser. Styrer.

Årets fem første måneder handla veldig mye om anfall, angst, valgets kvaler, medisinering, bivirkninger, bekymringer, håp og fortvilelse. Etter mai kom det ikke flere anfall og jeg kunne senke skuldrene noe.

Årets første offisielle konkurranse ble i Danmark. En fantastisk påsketur - med to starter for Carmen og én for Petra. Petras innsats på WT i Danmark kommer jeg nok til å huske lenge. Hun ble vist ut på første post siden hun aldri kom tilbake med dummyen, men bare rampa rundt i skogen. Skikkelig pinlig, og dommeren var helt oppgitt. Carmen klarte seg betraktelig bedre. Spesielt moro var det at hun utkonkurrerte dommeren (som denne dagen var deltager) som hadde vært så oppgitt over Petra dagen før.

Carmen og Petra fikk med seg hvert sitt kurs på Odals Verk på våren (med hhv Gjøtterud og Åse T.) før det var tid for den årvisse Pinse-WT. Petra kunne ikke være med på konkurransen, hun hadde nettopp begynt med epilepsi-medisin, og vi måtte først søke om dispensasjon. Men, Carmen var med, og klarte å få 71 poeng med en 0 - hun løp dessverre til naboposten og henta en annen hunds markering. Ellers var det bra innsats.

Årets første norske EK var som så ofte før i Agder i juni. Søndagen holdt det nesten helt fram, og Carmen var en av de få hundene som i det helt tatt fikk premiering denne dagen, men det ble nok en andrepremie pga nok en gang “uro rundt fot”.

Like før St Hans fikk begge hundene være med på kurs med finnen Tomy Sarkinnen. Her stod Petra for underholdningen da hun presterte å stikke av etter en vanndirigering for så å løpe inn i innhegningen til grisene og stjele mat fra troa deres. Hun la på sprang med en kålrot i munnen med hele grisflokken etter seg, og fikk støt av strømgjerdet i det hun kom seg ut av innhegningen. Strøm til tross var det helt problemfritt å sende henne ut på nok en vanndirigering. Ikke direkte skvetten, den hunden....

Som vanlig dro jeg på kenneltreff med Carmen i slutten av juni. Masse bra trening på ro ved fot.

Juli var også prega av kurs. Først med Birgitta på Odals Verk, og så en uke i Hemsedal. Petra og jeg strevde litt med samarbeidet, men da høsten kom gikk det bedre.

Jeg dro til Trondheim på jaktprøve og med fersk dispensasjon fra dopingregelverket kunne jeg omsider starte Petra. Og jammen slo hun til, overraska meg og fikk en førstepremie på debuten i BK. Og det, selv om hun var temmelig vill og gal like før vi gikk inn på prøva! Carmen fikk for øvrig med seg et par nuller.

For Petra ble det nok et kurs på høsten - med Åse. Og der lærte hun jammen å avlevere tennisball. Før dette kurset var det katastrofe hvis Petra fikk tak i en ball, da kom hun aldri hjem igjen.

Mesterskapshelgen var på Kalnes - artig arrangement, men ingen av hundene mine gjorde det noe særlig bra.

For Carmens del fortsatte høsten med diverse eliteprøver, men da sesongen var over hadde vi dessverre ikke oppnådd bedre enn andrepremie. Det var stadig uro rundt fot som var problemet vårt.

Både Carmen og Petra fikk prøvd seg på andejakt på høsten. Petra i form av et praktisk jakt kurs hos Birgitta i sør-Sverige. Den gode nyheten på dette kurset var at Petra ikke var noe særlig mer intens enn hun “alltid” er. Den dårlige nyheten var at jeg tror jeg ødela stoppsignalet hennes på det kurset. Det har ikke blitt hva det engang var (nærmest 100% sikkert) etter kurset. Indoktrinert eller ikke - stoppsignalet lar seg fint ødelegge på kort tid, når hunden finner ut at det går an ikke å stoppe....

Carmen fikk med seg to andejakter på tampen av året. Og viste at bare det er spennende nok, så finnes ikke den uroen ved fot som hun mister førstepremier på å B-prøve. Det kan se ut som dummy-prøver er litt for kjedelig for henne til at gidder å konsentrere seg fullt ut....

Hundeåret ble avslutta med den årvisse Mock-trial hos Carmens oppdretter. Pga den berømte uroen ved fot kom ikke Carmen til finalen dette året.

Veldig kort oppsummert har altså Petra gått fra å være uprøvd på B-prøve til å få opprykket fra Begynnerklasse til Åpenklasse. Carmen har hatt sitt tredje år i EK, men har ikke kommet noe lenger enn hun var for et år siden - fortsatt får vi “bare” andrepremier i klassen.

Hundeåret har helt klart ikke blitt det jeg håpa på, verken hva gjelder helse eller resultater. Men, gode treningsmiljøer har jeg for begge hundene. Og året har inneholdt utallige fine treninger for begge to.

Når det gjelder håp og tanker for 2016 kommer jeg tilbake til det imorgen.