12.01 Petra på klinikken

Søndag kveld tok jeg sjansen på å droppe Diarsanyl til Petra. Hun hadde jo gått hele helgen uten å kaste oppp, og jeg tenkte at hun vel var på bedringens vei.

Men, i går morges kasta hun opp gult slim før frokost. Jeg tok henne med på kontoret, og ca kl 14 kasta hun opp gult slim igjen. Første gangen i løpet av denne sykdomsperioden at hun har kasta opp mer enn én gang i løpet av dagen.

Nå kjente jeg at jeg ikke ville gå sånn og lure lenger, - på tide å søke eksperthjelp. Så, etter jobben bar det avgårde til klinkken. Petra syntes som vanlig det var helt strålende å være på klinikken og senter for oppmerksomheten.

Den kliniske undersøkelsen viste ikke noe galt. Ingen kuler eller ømhet av noe slag å kjenne i Petras mage. De tok blodprøver for å ta en generell sjekk, og spesielt med tanke på pankreas (bukspyttkjertelen). Petra var som forventa en kjempegrei pasient og fant seg i alt som skjedde med stor ro.

De generelle blodprøvesvarene viste seg å være helt normale, men den spesielle blodprøven på pankreas får vi ikke svar på riktig enda.

Etter litt venting var det tid for et røntgenbilde. Også her var Petra veldig samarbeidsvillig og lå stille og fint på bordet. Bildet viste muligens litt "rufsete" overflate i magesekken, men ikke noe åpenbart feil som var røntgentett. Men, det er vanskelig å se detaljer, så jeg fikk med kontrastmiddel hjem.

Hjemme igjen, etter kveldsdosen med epilepsimedisinen, fikk Petra kontrastmiddel som jeg hadde fått med hjem fra klinikken. Dessuten fortsetter vi med id-for og Diarsanyl for å beskytte mageslimhinna. Litt skummelt å "beskytte" mageslimhinna med Diarsanyl mtp hvordan opptaket blir for epilepsi -medisinen. Kanskje blir det dårligere opptak av medisinen.....

På morgenen idag var det tilbake på klinikken for å få tatt et nytt bilde av Petra - altså med kontrast i fordøyelseskanalen. Snek meg til å ta et bilde at bildet, der det hang på skjermen. Det var altså ikke noe galt å se. Kontrastvesken hadde forlatt magesekken uten å etterlate “spor”, noe den ville gjort hvis det hadde vært noen fremmedlegemer eller svulster å “henge seg fast i”. Det kritthvite på bildet er altså kontrastmiddel i avføring på vei gjennom tarmene hennes.

Selv om vi fortsatt venter på den siste blodprøven, så er det stor sannsynlighet for at vi ender opp med den nåværende diagnosen - magekatarr. Og, ja, det er vel DET som har vært mest sannsynlig “hele tiden”, men det var veldig greit å få utelukket at det ikke var noe mer alvorlig på gang i magen hennes, av typen kreft eller noe hun hadde spist som måtte opereres bort.

Nå må jeg ta i bruk en stor porsjon tålmodighet. Planen er å gi henne diettfor og Diarsanyl framover, og se at det stabiliserer seg uten oppkast. Kanskje bør det gå 1-2 uker, tenker jeg, før jeg fjerner Diarsanylen.

Akkurat i sånne sammenhenger som dette er det klønete med ferskforing. Jeg har jo delt opp og lagt mine Vom og Hundemat-porsjoner i fryseren ut fra at både Carmen og Petra fores med dette. Så, da er det litt vanskelig å få til å bruke de store pakkene bare til Carmen. Foreløpig har jeg tydd til den dyre versjonen, med å kjøpe 05 kgs pølser til Carmen. Men, jeg får jo se om jeg kan få til å bruke 1kgs pakkene mine uten at de blir dårlige før de blir spist...

Vel, det dreier seg om annet enn Petras oppkast også. I dag var en sånn dag da jeg ikke var spesielt imponert over min egen art. Etter en ganske så nedslående dag var det veldig godt å komme seg ut med mine fine frøkner til en trim-tur på jordet. Trimmen bestod i å ta seg fram i snødybder til midt opp på leggen. (Bildene er fra forrige vinter.)

I know I´m just a dog, but
If you feel sad I´ll be your smile.
If you cry I´ll be your comfort.
And if somebody breaks your heart,
we can use mine to live.
I´ll always be by your side.