torsdag 7. januar 2016

05.01 Petra er uvel



Petra har nå mange dager på rad kasta opp. Alltid på tom mage, og bare gult slim. Noen morgener i 5-tida og noen ettermiddager. I dag mens jeg var på jobben var det stor aktivitet på webkamera. Petra løp rundt i sirkler og pep. Hun som vanligvis er helt tyst. Så brakk hun seg, som hun har gjort tidligere, inni det åpne hundeburet. Antar hun pep pga magesmerter.

Hun kaster opp når magen er tom for mat. Langt unna både fôring og tabletter altså. 

At hun spiser alt hun finner, og så kaster det opp er ikke uvanlig, men dette er nytt - daglig brekninger uten noe som kommer opp.

Magekatarr kanskje. Ellers frisk som en fisk og normal avføring. Men den bekymrede eieren/kontordyrlegen ser jo for seg all verdens elende, som fremmedlegeme og magekreft.

Etter litt halvhjerta forsøk på å dele opp rasjonene med råforet gikk turen til klinikken for å kjøpe diettfor og ta en liten prat med en av veterinærene, altså uten at jeg hadde med Petra. Ble enig om en strategi med å gå fram som om det er magekatarr, selv om det kan være en liten mulighet for noe lite som ligger igjen i magesekken. Men, for å bekrefte/avkrefte noe sånt må det fort litt omfattende undersøkelser til. Tross alt er hun jo alment frisk og rask og det er ikke noe som sitter fast i tarmene. Hadde det gjort det, hadde hun nemlig ikke hatt normal avføring.

Et sannsynlig scenario er at hun kan ha spist noe som har starta en irritasjon i mageslimhinna og hun trenger hjelp for å få normalisert den. MEN, vi ble også enige om at jeg jo kunne henvende meg til Pexion (epilepsimedisin)produsenten og spørre om mulige langtidsvbivirkninger av medisin. Kan det evt være sånn at Pexionen har gitt surere magesyre etter alle disse månedene..?

Vel, behandlingen av den antatte magekatarren består i diettfor i små og mange porsjoner kombinert med Diarsanyl - en slags “leire” som legger seg i fordøyelsessystemet som en beskyttende hinne. Egentlig hovedsaklig beregna på diaré, så vidt jeg har skjønt, men veterinæren mente den også kunne brukes mtp mageslimhinna. Diarsanyl er for øvrig det eneste jeg vet om som mine hunder faktisk IKKE liker, så det må litt sluhet til for å få i dem det. 

Så, da håper jeg lille Petra kan bli kvitt mageplagene, og at vi slipper noen omfattende undersøkelser. Det er jo liksom nok som det er - med hennes diagnose!

Dagens bilde kan vel for øvrig hete noe sånt som "venter på mat"....






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar