21.01 Ikke bare hundeeier

De siste par ukene har jeg kjent på at jeg ikke bare er hundeeier. Det er også andre ting i livet som krever sitt. Ikke minst har det vært to særdeles krevende og slitsomme uker på jobben, men nå ser det ut til at det løser seg.

I tillegg har bilen bidratt med trøbbel. Jeg satte meg i en bil tilsynelatende uten noe feil på vei hjem fra jobben på mandag. Underveis syntes jeg å høre noen merkelige lyder, så jeg stoppa, og kunne konstatere at det ene dekket var flatt. Dermed var det ikke annet å gjøre enn å forlate bilen på verkstedet og traske til fots hjem.

Denne fotturen kombinert med litt løssnø-pulsing de siste dagene viste seg ikke å være så veldig bra for kneet mitt. Så, dermed fikk jeg kombinasjonen Uten bil, Vondt i kneet, Hunder som trenger aktivisering. Ikke helt greit.

Heldigvis for meg har jeg gode venner i nærheten - så skyss til og fra jobb var lett å få. Det er jo riktignok ikke mer enn 3 km til jobb, men med temperaturer til dels under 15 blå og altså med et dårlig kne, frista det ikke å gjennomføre de turene.

Kneet da? Ja, å gå til lege med noe sånt pleier stort sett å avstedkomme én ting - smertestillende tabletter. Så, da knasker jeg like så godt smertestillende uten å ha gått til lege først. Også har altså turene med de firbente blitt ganske begrensa denne uka - kun en times tid i snøen. Men, de er jo til dels ute i løssnøen og herjer med hverandre, så noe trim får de jo.

Til min store overraskelse har det knapt vært en skiløper å se når jeg de siste dagene har tråkka i mine egenlagde stier på jordene. For kaldt, kanskje? Men, definitivt et visuelt flott syn. Spesielt i kveld var det så sterkt måneskinn, så det var helt unødvendig å bruke hodelykta.

Også i dag tar jeg med noen vinterbilder fra kommune-siden på FB.