onsdag 29. oktober 2014

28.10 Drive i drabantbyen




Ja, det er utrolig hva en får til bare en VIL! Treningsgjengen gir seg ikke selv om mørketida har kommet. I utgangspunktet møtes vi to ganger i uka til trening. I mørket på en hverdagskveld og i dagslys i helgen.

En må jo være litt kreativ for å få til jakttremimg i mørket, vi er på stadig utkikk etter opplyste områder. Det er bra med sterke lyskastere fra idrettsanlegg og skolegårder som kaster lys også ut i terreng som ligger inntil. Og et sånt sted var kveldens treningsområde.

Jeg kom tidlig nok til å rekke en kort økt med Petra. Litt apportering på asfalten, og skille på ut og sidedirigering. Og, da oppdaga jeg at når hun gikk feil, og jeg sa nei, så var det nok til å igangsette det vanlige tullet med avlevering.

Når hun neste gang gjorde rett, og jeg skrøt, så ble alt perfekt med avlevering. Tror hun (blant annet, - det er vel ikke hele svaret) er veldig sensitiv for min reaksjon. Faktisk! Hun er selvsagt ikke skjør, sånn som Carmen er, men heller ingen betong-hund. Petra reagerer altså på min respons på det hun gjør, og hun fanger opp de minste små signaler på at jeg ikke er helt fornøyd.

Dermed tenker jeg at vi i en periode må holde mye på med suksesstrening, og at hun i utgangspunktet ikke får mulighet til å gjøre feil.

Så var det Carmens tur - som vanlig iført refleksvest og lys . Tema for kvelden var drive, vi delte oss i to lag. De som skulle “drive” gikk ned i dalen og kom opp bakken mot de som stod på linja. Dette gjennomførte vi på to steder i terrenget, og vi hadde i hvert fall på det første stedet et ganske så godt opplyst terreng, takket være lyskasterne.

I tillegg hadde vi noen fremmadsendinger.

Carmen gjorde vel litt av hvert, men var ganske imponert over henne på en lang fremmadsending.

Jeg var veldig spent på kveldens trening, siden det krydde av barn og ungdom rundt skolen - de hadde Halloween-fest. Ja, da kan dere jo tenke dere bekledningen. Carmen, som altså synes barn er litt skumle, blir jo ikke spesielt beroliget at de går rundt med skremmende masker og leker og hoier.

Enda mer spennende ble det da en gjeng barn av nye landsmenn flokka seg rundt oss for å se hva vi drev med… Og det som var snodig var at de plukka seg ut Carmen som den mest interessante. De fire andre hundene var gule, tre golden og en labrador. Carmen var den eneste svarte, og den eneste med vest og ikke minst lys. Grønt lys.

“Se på den hunden - den lyser grønt! Så kul hund du har! Veldig flinke hunder!” Ja, det er jo veien til hundeeierens hjerte - at noen sier hunden er både kul og flink! Jeg tenkte at kanskje de syntes Carmen passa fint inn i Halloween - svart og litt skummel og med grønt lys.

Dagens bilder viser for øvrig Petras kreativitet hva angår å utnytte møblene til avslapping!


 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar