I dag var jeg på et kjempespennende atferdsseminar arrangert av NKK: “Født sånn eller blitt sånn”. Altså - skyldes hundens atferd arv eller miljø? Her følger en liten smakebit av hva vi fikk høre..
Kristin Aukrust fra NKK begynte med å snakke om “Atferd - analyse og tolkning. Mitt problem eller ditt?” Hun skrev for noen år tilbake en fordypningsoppgave hvor en så på hunder som var alene hjemme og den atferden de viste. Enkelte sov det meste av dagen, men begynte på slutten å være litt “kreative” med f. eks å hente seg sko som de ødela. Men, de så egentlig ut til å ha det ganske bra alene hjemme. Og ødelagte sko var vel i grunnen eierens problem mer enn hundens.
Men, så var det også eksempel på en hund som verken lagde lyd eller ødela, men som lå spent og våken i 2,5 time og åpenbart ikke så ut til å ha det bra. Et tydelig problem for hunden, men ikke noe problem eieren hadde klart å observere før en fikk se det på film…
Veterinær og seksjonsleder for Genetikk, Frode Lingaas fortsatte med en vitenskapelig tilnærming til dette med arvbarhet. Han kunne slå fast at atferd av type angst og aggressivitet har høy arvbarhet. Blant annet kunne han vise til mye forskning på menneske som forteller at både manisk depressivitet, panikkangst og fobier har høy arvbarhet.
Arvbarhet beskrives med et tall mellom 0 og 1, hvor 0 er lite eller ingen arvbarhet, mens 1 er høy arvbarhet. Viktige tegn på at en har høy arvbarhet er Raseforskjeller, At atferden endres ved seleksjon og Likhet mellom slektninger.
Et par interessante eksempler fra hundeverdenen; - Stresskontroll 0,4 og Angst ovenfor fremmede mennesker 0.59. Ja, da skjønner en jo at en får en “pakke” når en får valp i hus. Har en fått en hund som har dårlig stresskontroll og mye angst ovenfor fremmede mennesker, så har en fått litt å jobbe med…..
Videre fulgte dagens mest interessante foredragholder; - Dr Ann McBride - med en Bachelor of Science i psykologi og doktorgrad innen dyrs atferd. Hun jobber med hvordan menneskelig atferd påvirker problematferd hos selskapsdyr.
Hun fortalte hvordan menneskets evne til tilknytning formes i vårt første leveår. Og denne evnen til tilknytning gjenspeiles i hvordan vi behandler våre hunder. Med andre ord er det et dårlig utgangspunkt for en hundeeier å selv ha hatt en dårlig barndom……
Videre snakka hun om hvor feil det blir hvis hundeinstruktører ikke kan håndtere mennesker. Det er ikke nok å ha kunnskap og interesse for hund og hundetrening, det er jo i første omgang eierne som må trenes. Det hjelper lite å lære bort metoder som fungerer for en selv hvis ikke eierne kan følge det opp.
Jeg tenker at det ikke er verken noen forutsetning eller noen garanti for å kunne behandle folk ordentlig at en er psykolog, - eller pedagog for den del. En må ha interesse for mennesker, ikke bare for hunder. Også kan en jo aldri se bort fra nødvendigheten av en etisk tilnærming, - behandle folk ordentlig, gjøre det rette, uansett hva slags utdanning og kunnskap en har.
Hun nevnte mange årsaker til at vi har hund - Til pynt, Statussymboler, Leker, Hobby, Surrogater (for barn, foreldre, søsken, lekekamerater, sexualpartnere, i yrkesutøvelse og konkurranse, noen å dominere over eller syndebukk), - til Avslapping eller rett og slett Selskapsdyr.
Hunder kan altså være både positive og negative “tilretteleggere”. Blant annet fikk vi se noen skremmende bilder (vi ble advart om ikke å se) på såkalte “snuff” filmer hvor dyr tortureres - skapt for å tilfredsstille syke menneskers behov.
I hennes neste foredrag gikk hun inn på menneskers reaksjon på aggresjon, eller det som tolkes som aggresjon hos hunder. Her forklarte hun hvordan vi mennesker ubevisst tolker et førsteinntrykk av folk vi møter for første gang. Faktisk er det verken kjønn eller etnisitet vi først legger merke til, men hvorvidt den vi møter utgjør en trussel, altså virker aggressiv.
Sånn er det med hunder også. Hunderedde mennesker oppfører seg rart, og potensielt truende for en hund. Og hundene har godt minne av sånne negative opplevelser.
Og mennesker har mange stereotypier om hunder. Labradorer er hyggelige (ja, selvsagt!!), terriere er morsomme (og dumme?) og Amstaffer er farlige og forbundet med kriminelle.
Noe av konklusjonen til slutt var at mennesket er vel så viktig som hunden når en skal veilede/instruere en ekvipasje. Enkelte eiere kan kreve mer av instruktøren, og da kan det være enklere å kategorisere eieren som håpløs og vanskelig enn å innse at en som instruktør må være dyktigere og mer kreativ. Det kan altså være sånn at en med såkalte problemhunder faktisk trenger en dypere psykologisk innsikt om eieren.
Dagens siste foredragsholder var Tobias Gustavsson som var standin for og kollega av Lars Fãlt (som har fått kreft og ikke kunne holde foredrag). Tobias snakka om ulv versus hund og avkrefta en del myter om ulv. Ulven er mye mer ulik hunden enn det diverse “hundebøker” beskriver.
F. eks. fortalte han at ulver ikke støtes ut av flokken, men selv velger å forlate den. Videre er det ikke tilfelle at ulver ikke leker.
Han beskrev hvor mye bedre ulver er på en del kompleks problemløsning enn det hunder er. De har 20-35 % større hjerne enn hunder korrigert for kroppsvekt.
Det mest skremmende han fortalte var fra ulovlig jakt på ulv, hvor folk forfølger ulver med skuter i mil etter mil, og ikke skyter dem når de har mulighet, men faktisk plager dem mest mulig. Skader dem underveis og fortsetter å jage dem. Huff, a meg, - mennesket er virkelig den eneste arten som er ond!!
Hunder har utviklet seg til å bli gode på å samarbeide med mennesker, men ikke på å samarbeide med hverandre. Hunder skiller på mennesker og andre hunder i relasjonssammenheng. Videre har hunder utvikla en evne til å ha en “bekjentskapskrets” i tillegg til å ha en primær gruppe, og også til å tolerere fremmede. Ulver har bare sin primærgruppe, ingen bekjentskapskrets. Og de tolererer ikke fremmede.
Samtidig kunne han fortelle fra forskning/flytting av ulver, hvor de må dopes ned. Når de skal våkne opp har en ikke mulighet til å gi dem noe “oppvåkningsmiddel”, men må være til stede og passe på at de f eks ikke sjangler av gårde til kaldt vann. Det unngår en ved å ta de i nakkeskinnet og redde dem unna vannet. Han understreka at han ikke ville anbefale en sånn fremgangsmåte med en bjørn, eller noe annet vilt dyr, for den del. Men, en ulv finner seg altså i det, uten å vise noe aggresjon - fascinerende!
Ja, så var klokka blitt 17 og det var slutt på en veldig interessant dag, med mye faglig påfyll!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar