14.10 50 år, - og festmåltid, men hva med Petra?

 

 

 

 

 

50 år, - ja, det er jo helt utrolig. Kan trygt si at jeg ikke føler meg så gammel - i hodet. Men, innpakningen forteller at jo, årene har nok gått.

Dagen forløp med en jevn strøm av gratulasjoner, både på FB og ellers. Veldig hyggelig. På jobb var det stor festivitas, med pynting med ballonger og diverse bilder av meg, på veien opp til kontoret mitt. Det var liksom ingen tvil om at det var en 50-åring på huset. Og ingen tvil om at det var meg.

Tale, sang, gaver og blomster - og kake.

På kvelden var det ut med gode venner og spise sushi på Alex i Oslo. Og hundene oppbevart hos hver sin hundevakt. En kjempehyggelig kveld og god mat.

MEN, midt i all hyggen var det noe som ikke stemte helt med Petra. Hun var hjemme mens jeg var på jobb, og jeg fulgte som vanlig med på webkamera. Og ved lunsjtider fikk jeg se en “skygge” på gulvet. Lurte på om hun hadde kasta opp, eller hva som hadde skjedd.

Men, da jeg kom hjem og åpna inngangsdøra slo den umiskjennelige lukten av diaré mot meg. Ja, hun hadde altså lagt igjen en stor dam med diaré på gulvet. Det så ikke ut som hun hadde ligget oppi det, - hunden var ren og fin, og dammen var liksom urørt, med unntak av et par poteavtrykk like ved. Og heldigvis hadde hun ikke spist på det, - tydeligvis skal bæsj ha fast konsistens for at det skal være interessant å spise….

Hun hadde vært helt fin i magen på morgenen, og det første jeg tenkte på var om hun kan ha hatt et anfall i løpet av dagen, på et tidspunkt hvor jeg ikke satt og så på kameraet.

Dette har jeg fortsatt ikke noe svar på, men nå, to dager etterpå har hun altså ikke hatt noe mer diaré. Hos hundevakten ble hun sulta samme kveld, og hadde da tilnærma normal avføring fikk jeg beskjed om. Og dagen etter har hun ikke gjort fra seg.

Hm. Tror i hvert fall jeg skal ta det med i “epilepsi-dagboka” til Petra som en litt underlig hendelse….