Så var det tid for årets siste jaktprøve. Nok en sesongavslutning. På forhånd veksla jeg mellom håp og håpløshet på hvordan dette skulle gå.
Også viste det seg at Carmen aldri slutter å overraske med hva slags nye ting eller kombinasjoner av ting hun kan finne på.
Det starta litt dårlig fordi jeg ikke helt fikk til å varme opp som jeg ville. Hun så ut som hun måtte bæsje, men fikk aldri gjort det, - noe som viste seg å straffe seg på prøva. Så ble hele oppvarminga prega av at jeg stressa litt med å få henne til å gå på do. Og jeg fikk ikke tatt de vanlige øktene i høyt gress for å minne henne på at det er forbudt å spise gress.
Vi gikk fire og fire på linje, dvs to på hver side av jordet. Og begynte med en enkeltmarkering. Carmen var rett på. Deretter var det en dobbeltmarkering. Her ba jeg henne markere på nr to, siden jeg syntes hun var litt for lite oppmerksom. Dette ble på kanten av misforståelse, siden hun bevega seg framover. Hun var nok litt i tvil om jeg var i ferd med å sende henne på den første. Men, hun knalla ikke. Den første henta hun direkte og jeg hjalp henne litt på nummer to, og hun hørte 100% på de to signalene hun fikk.
Dirigeringen gikk også suverent på siden av jordet. Etter en pause ble det en lang markering bakover. Der hjalp jeg henne bare med et par signaler (det var et lavt kast og kort tid å markere på). Den lange dirigeringen gikk også fint med bare et par signaler.
De første seks apportene gikk veldig bra, synes jeg. Dvs hun markerte bra og var fullstendig stopp- og dirigeringslydig. Hun gikk greit fot, var helt tyst. Men, perfekt var det ikke. Hun stressa litt med gress-spising, og derved uro. Dessuten hadde hun et par feilskjær ved avlevering, altså æresrunde- noe jeg kanskje får ta på min kappe. Noe med at jeg ikke var tydelig nok. Når jeg bare fikk skjerpa meg var jo resten av avleveringene helt fine.
Men, så kom vi til de to siste oppgavene, - to retningsanviste søk på to øyer, hvor hunden måtte gjennom en åpning i et gjerde før den kom seg videre ut på jordet. Mens, vi satt og venta på den andre gruppa begynte Carmen rett og slett på prompe. Ja, sånn går det når en ikke får lufta seg før en skal inn på prøve. Jeg fikk lov av dommeren å ta henne med bort til kanten og hun fikk gjort fra seg.
Men, så skjedde det noe da vi kom tilbake til stamplass og litt sånn i full fart stod for tur til oppgaven. Om Carmen innbilte seg at hun var ferdig, siden hun hadde hatt en tur i kobbel på do. Om jeg ble ufokusert. Om hun rett og slett ikke holder lenger enn som så. Om det bare var tilfeldig. Sannelig om jeg vet. Men, i alle fall - hun hørte ikke på meg i det hele tatt.
Carmen løp gjennom gjerdet for så å bli veldig oppslukt i en lukt i et hjulspor, og tissa med benet i været. Tror det var en annen hund som hadde tissa der tidligere. Jeg strevde for å få henne til å søke på øya. Det så ut som hun drev med alt mulig annet enn å være på jobb. Dessverre gikk det ikke noe bedre på den andre øya og jeg fikk til slutt beskjed om å kalle hjem.
Æsj! Det som begynte så bra, med en skikkelig lydig hund, som tok alle signaler og klarte seg bra på linja.
Dagens kritikk fra dommerne Asbjørn Kristiansen og Jan Foss: “En hund som gjør en del bra arbeid. Mister etter hvert konsentrasjonen, noe som gjør at samarbeidet mellom hund og fører brister. Dommer stopper prøven”.
Må innrømme at det er skuffende ikke å ha fått noen bedre premiering i løpet av det siste året. Fortsatt er personlig rekord andre premie, som det var for et år siden. Samtidig har Carmen og jeg fått til en mye bedre og stabilere fot enn før. Og jeg vet mer om hva som er riktig oppvarming for henne før en prøve. Noe vi altså ikke fikk gjennomført i dag. Med riktig oppvarming reduseres uroen rundt fot betraktelig.
Nå blir det fri fra B prøver i et halvt års tid, skal bli litt godt det også, kjenner jeg Men trene skal vi gjøre, og kose oss med det.
Bilde tatt av Marianne Søgaard
For øvrig fikk Petra være med ut både i forkant og etterkant av prøva. Dessuten fikk hun sitte litt på fanget og speide ut på prøva da en av de andre gruppene gikk.
Ellers venta hun fint i bilen. Folk jeg treffer skryter av Petra. At hun er så vakker. At hun er så trivelig. Også lurer på de på hvordan det går med henne. Det synes jeg er veldig hyggelig - at folk bryr seg og spør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar