07.10 Nytt anfall

I dag er det tre uker siden Petras første og forrige epileptiske anfall. I dag fikk Petra et nytt anfall.

Jeg prøver å trøste meg med at det ikke var så kraftig som sist. Sist varte det i 2-3 minutter, hun tissa på seg og ble sint. Denne gangen var hun borte i 20-30 sekunder, hun tissa ikke på seg og hun ble ikke sint.

Men, jeg føler meg ikke så veldig trøsta… Forrige gang så jeg jo ikke anfallet, nå var jeg her sammen med henne. Observerte krampemonsteret ta tak i den nydelige hunden min. Så hvordan hun akkurat hadde spist opp siste delen av frokosten sin og ble helt stiv i kroppen. Strakte hodet oppover, og jeg rakk å tenke Å, nei, nå skjer det!

Så falt hun overende på kjøkkengulvet og begynte å fråde og riste. Bena bevega seg som om hun løp. Hun kom også med et lite klynk.

Carmen ble selvsagt veldig nysgjerrig, så jeg var kjapp med å stenge mellom stue og kjøkken, sånn at hundene var atskilt.

Så fikla jeg med mobiltelefonen, tenkte at jeg skulle filme anfallet, fikla med stoppeklokke, tenkte at jeg skulle ta tiden. Og plutselig så var det over. Hun lå fortsatt på siden og pusta tungt, spyttet rant og hun pesa, men hun var ikke bevisstløs lenger. Og da jeg prata til henne (noe jeg for øvrig gjorde under hele anfallet), stabla hun seg på bena og sjangla bort til meg.

Spyttet fortsatte å renne i strie strømmer mens jeg strøk og klappa på henne. Petra viste tydelig tegn til at hun ville ut. Så, jeg slapp henne ut i hagen så hun fikk gjort fra seg, som normalt. Og da hun kom inn igjen, vandra hun litt rundt hvileløst før hun fikk lagt seg ned, - heller ikke helt unormalt til henne å være.

Jeg har håpa så intens etter den fryktelige nyheten for tre uker siden, at det var det eneste anfallet hun skulle ha. At vi aldri skulle oppleve det igjen. At det skulle gå lenge, lenge til et evt nytt anfall. Også gikk det tre uker.

Så, nå sitter jeg her og gråter og skal gjøre meg klar til å gå på jobb. Jeg kan jo ikke gå fra henne i dag, så nå får jeg snike henne med på kontoret.

Dette er fryktelig trist og gir meg masse bekymring…..