Ved å snike med hundene på jobb (dvs Carmen i bilen og Petra på kontoret), ha medbrakt jaktklær og utstyr OG dra litt tidlig, fikk jeg til å møte opp på dagslystrening på en nedlagt golfbane.
Fant ut at jeg hadde trent her for ca 10 år siden, - i et “tidligere liv”.
Veldig flott terreng, både den delen av banen som var nedlagt, men selvsagt også der det fortsatt er golfbane. Vel, vi var altså hovedsakelig der det var langt gress. Mora oss med launcher og lange markeringer og å sende hunden på tvers av terrenget. Og terrenget var altså prega av å være kuppert, så hunden måtte bakke ned, bakke opp osv.
Vi hadde også noen få dirigeringer. Blant annet en på slutten hvor vi la opp til to områder med skarp vinkel mellom. Hunden måtte altså klare å sortere på hvilken vei vi pekte, svakt mot venstre eller svakt mot høyre. Og om hunden begynte å skjene mot feil område der ute, var poenget og ta den hjem og sende på nytt.
På denne oppgaven la vi ut to til hver og sendte dem først på kort avstand, for så å gå lenger unna. Carmen klarte seg bra i første runde, men når vi kom lenger unna ble det selvsagt vanskeligere. Jeg tok henne hjem på første utsendingen siden hun skjena mot feil område. Prøvde på nytt og overvinkla mot riktig side, men da ble det helt galt, siden hun virkelig fulgte anvisningen og gikk alt for langt til den siden.
På tredje forsøket skjena hun også, men ble litt usikker der ute, så da valgte jeg å gi henne beskjed om videre ut, men peke litt skrått til siden, og da fant hun dummyen. Det er ikke alltid det går an å presse Carmen, og jeg leste at nå hadde hun fått korrigeringer nok, og var usikker.
Ellers er dagens dårlige nyhet at Petra hadde en underlig episode før vi starta treninga. Hun hadde altså fått vært med på kontoret hele dagen og sovet som en liten engel under skrivebordet mitt. Bare så vidt ute og lufta seg utenfor jobben før jeg dro av gårde på trening og hun måtte ligge i bilen et par-tre timer.
Mens jeg stod med bakdøra på bilen åpen, tok på meg støvler, fant fram dummyer osv kom en av treningskompisens hunder svinsende på baksiden av bilen min. På dette tidspunktet var Carmen tatt ut av bilen og Petra satt alene i bilburet. Merkelig nok ble Petra kjempesint på den andre hunden, og utagerte skikkelig inni buret. Knurra og virkelig flekka tenner. Og hun ville ikke gi seg selv om jeg snakka til henne. Hun bare flekka tenner til meg også. Jeg turte rett og slett ikke stikke noen fingre inn i buret til henne, så jeg gikk rundt på siden, åpna burdøra og tok tak i henne for å forklare at dette IKKE var grei oppførsel.
Litt senere kom den andre hunden forbi bilen min igjen, og Petra gjentok utageringen.
Petra pleier jo ALDRI å gjøre noe sånt. Hvis noen vokter buret og er ufin er det jo Carmen. Jeg tenkte umiddelbart at det hadde noe med epilepsien å gjøre. Lurte på om hun kunne hatt et lite anfall jeg ikke hadde fått med meg der bak i bilburet og at hun var forvirra og i oppvåkningsfasen. Men, synes det er rart at jeg ikke skulle få med meg noe sånt fra hundeburet.
Hvis det IKKE har noe med epilepsien å gjøre, lurer jeg jo fortsatt på HVA i all verden det har med å gjøre. Petra er jo generelt veldig trygg på andre hunder. Joda, hun har i oppveksten hatt litt fjortis-tendenser med å skulle “bestemme” over gjestehunder osv. Og jeg har opplevd en gang at en oppesen hannhund som kom helt bort til bilburdøra fikk beskjed av Petra om å komme seg vekk. MEN, dette var likevel annerledes. Og jeg har altså ingen svar på hvorfor det skjedde…..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar