22.06 Ingen Tune-flue

Nå om dagen florerer FaceBook med vegginnlegg av folk i Østfold som har vært på trening med hundene, - og de stakkars firbente har fått masse Tuneflue stikk. Heldigvis slipper hundene mine sånne treninger. Her på Ås er det velsignet fritt for de stikkende knottene.

I dag hadde noen av oss organisert oss skikkelig bra. Vi er jo fire stk fra området med valp i samme alder, vi går på valpekurs sammen og er interessert i jakttrening. Tre av oss bor i Ås og én i nabokommunen. Tre av oss har voksne hunder som vi også trener jakt med. Og i tillegg hadde vi i dag følge av to til med voksne hunder.

Dermed var opplegget at vi først trente to-tre timer med de voksne, mens valpene fikk vente i bilene.

Til min store glede oppdaga jeg at de flotte jordene vi trente på i vinter ikke var pløyd og sådd. Tydeligvis har de bestemt seg for å la det ligge brakk i år. Dermed fikk vi tilgang til kjempespennende områder med masse muligheter. Og det kan vi jo fortsette å bruk utover sommeren og høsten. Gull!

Hundene fikk prøvd seg på fremmadsendinger over steingjerde. På skrått over jordet. Stopp og søk etter tennisball.
Så ble de voksne satt i bilen og turen var kommet til valpene. Vi fikk litt hjelp av en av de som hadde vært på treninga. Dermed var vi altså heldige å ha coach.

Vi gjorde det sånn at én og én ekvipasje jobba, og vi andre satt i ring på stolsekken med valpene ved bena våre. For Petra, og jeg tror også for de andre, var det en ny setting å skulle forholde seg rolig ved vår venstre side mens vi satt på stolsekken.

Petra er jo helt suveren til å ligge i fanget, og det fikk hun gjøre litt i dag også. Hun gjør som Betty, - krøller seg sammen til en ball, og kan godt sovne. Hun klarer også fint å sitte på bakken ved siden av meg. Det å sitte stille ved siden av sekken var litt verre. Særlig fordi det jo er så fryktelig mange interessante detaljer på en sånn stolsekk, - med spenner og snorer osv. Mye det går an å prøve å gnage på….

Noen ting vi snakket om - Når en trener fremmadsending på disse små. er det lurt å passe på at skåla er synlig, så hunden ikke må lete når den kommer fram. Nærsøk er greit å trene uten skål, bare strø godbitene på bakken.

Også var det dette med kontakt -trening, da. På disse kontaktsøkende hundene våre. Ser at med Petra må jeg nå skjære ned på øyekontakten. Kan begynne å trene ”markeringer” ved å kasta godbit som hun får ta når hun fikserer blikket på den. Også skal jeg slutte med å trene sitt og bli, med kontakt og belønning på bakken. Dumt at hun får belønning for å se på meg ved å få ta noe på bakken.

Veldig nyttig og hyggelig valpetrening. Vi kommer til å fortsette å møtes utover. Jeg er jo bare kjempeheldig som har en hyggelig gjeng med valpeeiere interessert i retrieverjakt i nærområdet!!

Etter denne treningen la jeg ut på ekspedisjon med Carmen. Dvs først kjørte jeg bil til et par steder. Så fikk Carmen bli med meg på tur på over 1,5 time. Det jeg altså drev med på ekspedisjonen vår var å lete etter tjern og dammer i Ås. Og jo da, jeg fant alle fire som jeg på forhånd hadde funnet på kartet, men ingen av dem var ideelle til valpetrening.

Dagen ble avslutta med to stk labradoren til frisøren for å få klippet halehårene sine. Vi skal jo på utstillingskurs i morgen, så jeg tenkte det var best hundene så presentable ut.