Etter jobb tok Petra og jeg en tur i skogen. Jeg hadde med matskåler og så etter egna ”terrengskifter”. Fant en trestamme på bakken.
Hun fikk sitte og bli mens jeg satte ut de to skålene med godbiter - én bak henne, og én foran - på den andre siden av stammen. Så sendte jeg henne over stammen, og skynda meg etter for å stå helt inntil når hun hadde spist godbiten, så jeg kunne blåste stopp. Godbit som belønning.
Så tusla vi litt videre innover og trente fremmadsending på en lang, rett sti - også på matskål.
Artig å observere Petra når vi snudde og gikk tilbake, og kom til trestammen. Hun var kjapt borte og undersøkte, ved å hoppe over både fram og tilbake.
Etter en sykkeltur med Carmen ble det en kort økt med matskålstrening på terrassen med Petra.
Så tok jeg med meg Carmen og noen matskåler til tresk-området mens Petra fikk sove i buret sitt. Hm. Syntes ikke jeg fikk helt dreis på dette med matskåler og Carmen…
Kjenner at jeg ikke føler meg helt trygg på denne treningsformen på en voksen hund. Det er liksom litt for komplisert til at jeg helt får det under huden. Dessuten er det noe med at for Carmen tror jeg det er enda mer motivasjon og glede knytta til å få lov å hente en apport enn å spise noen godbiter fra en skål.
Har dessuten tenkt litt på at i en apporteringssituasjon så varer jo belønningen kjempelenge - siden hunden bruker litt tid på å bringe apporten hjem. Mens med en godbit i en skål er belønningen borte på en brøkdel av et sekund…. Det er jo nettopp ønsket om å bringe noe hjem til eier det er avla på i disse jakthundene, altså retrieverne.
Hva gjelder valp, derimot, synes jeg det er veldig anvendelig. En fin måte å få inn tegn og signaler på. Så, jeg tror nok det blir sånn framover at jeg hovedsakelig bruker matskålstrening på Petra, og ikke på Carmen. MEN, noe jeg skal teste ut på begge to, er dette med mye kos ”ved foten” som én av flere måter å få inn gå fot på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar