Kl 12 i dag hadde jeg gjort avtale om både vanntrening med Carmen og pass til Petra. Veldig behagelig å kunne dra av gårde på trening med Carmen og vite at lille Petra hadde det fint med lek med søster Taiga.
Vi var tre ekvipasjer som dro på vanntrening. For Carmen var dette faktisk årets første. Det er jo alltid spennende etter mange måneder uten vann, om alt sitter som det skal.
Vi begynte med å kaste ut to dummyer på vann, som ingen fikk hente. Dvs det var en hund som opptil flere ganger hadde veldig lyst til å hente, men da fikk jo eieren trent på at det faktisk var forbudt før det kom en beskjed om å gå i vannet.
Ikke så rart at en hund med mye jaktlyst opplever litt konkurranse når tre stk sitter på linje, og at den dermed er mindre ”stadig” enn når en trener på egen hånd. Ikke ble det lettere av at det var eieren selv som kastet, heller. Mange faktorer å tenke på når en trener hund….
Etter kastene satte vi oss og tok en kaffekopp eller flere på stolsekken.
Vi lagde et par områder på land i tillegg til at vi tok noen nye kast på vann. Så ble hundene først sendt på land før de fikk gå i vannet.
Carmen fikk for øvrig også prøvd seg på en lang markering i noe siv i vannkanten, og også på en dobbeltmarkering på vann. Det vanskeligste var nok at en dummy hun hadde sett lande et lite stykke ut i vannet, hadde flytt innover før vi kom til vann-oppgaven. Så var det den dirigerbarheten på vann, da….
Som vanlig var Petra trøtt og tilfreds når jeg plukke henne opp hos søster Taiga.
Hjemme igjen fikk Petra middagen sin. Hun virka så rolig etter dagens lekestund, at jeg tok sjansen på å la henne være alene hjemme mens jeg tok en sykkeltur med Carmen. Petra ble lagt i kjøkkenburet, og jeg kunne se gjennom vinduet utenfra både før jeg dro av gårde med Carmen og når jeg kom hjem at Petra lå rolig og sov. Ingenting som tyda på at hun hadde vært noe urolig eller desperat i buret. Ikke noe lyd å høre.
Må bare konkludere med at å være alene hjemme en times tid ikke så ut til å være noe problem. Hun har jo fra før av ”kompetanse” - eller erfaring på å være i dette buret en eller flere ganger i løpet av en dag. Så, dermed var situasjonen kjent.
Og bare for å repetere det jeg før har sagt om bur - jeg synes det er veldig viktig at en hund har kompetanse på det å være i bur. Da kan man nettopp få gjort sånne ting som å dra ut en times tid. Og det en trener på da er faktisk å være alene hjemme, for å være i bur kan den jo fra før. Er den derimot IKKE vant med å være i bur, må den jo takle alt på én gang. Og hvis den da lager lyd - er det fordi det er ubehagelig å være alene hjemme eller er det fordi det er ubehagelig å være i bur…? Ikke godt å si…
Jeg må innrømme at jeg stadig vekk blir overraska over folk som forteller at nei, - å være i bur, - det gjør ikke deres hund. For den trenger jo ikke det i hverdagen. ??!? Hm… hva med den dagen du skal ha med hunden på hotell, og ikke vet om den kan komme til å ødelegge noe. Hva med alle de situasjonene når det faktisk er behov for å holde hunden atskilt fra en sitasjon i heimen, - masse gjester, hunder på besøk eller hva det skulle være. Eller om hunden skulle være så uheldig at den må tilbringe en eller flere dager på en dyreklinikk if, sykdom eller skade. Da er det veldig greit å takle det å være i bur, så er det en ting mindre å bli stressa av….
For meg er det dessuten mye enklere å skulle passe en hund når den ikke blir desperat av å være innestengt, - så vet jeg at det er et alternativ hvis det blir mye ståk i heimen. Som sagt - en viktig kompetanse å ha…
Det er er selvsagt et alternativet å la hunden være løs, for så å dra fra den, på alene-hjemme-trening. Dette har jeg ikke noe tro på med en valp. Én ting er jo at den kan bite på ting, som både kan bli farlig og dyrt der og da. Noe annet er at sånne minnesbilder av å ødelegge noe, er ikke gunstig å få på en hund, da vil den fort gjenta det ved en senere anledning.
Noe helt annet er jo når jeg er hjemme - da stenger jeg aldri Petra i bur for å unngå ødeleggelser. Nei, da foretrekker jeg å passe på henne, og heller fortelle at det er ulovlig å bite på dette eller hint.
Grunnen til at hun er i bur når jeg er hjemme er hovedsakelig for at hun skal få søvn med god kvalitet, altså fred og ro i buret. Og dernest at hun skal opparbeide/beholde kompetanse på å være i bur, sånn at hun takler det fint når jeg må gå fra henne inne. Og at dette blir noe hun klarer fint i framtidige bur-situasjoner.
Jeg brukte jo litt tid på å komme i gang med burtrening, fordi jeg var så veldig redd for frustrasjon og lyd i fm med å være innestengt. Er veldig fornøyd med å ha tima det helt riktig hva gjelder å se når Petra var klar for å være i bur, ut fra hennes reaksjon på kompostgrinder som stengsler inne i leiligheten.
Og faktisk, - så langt har Petra ikke ødelagt noe som helst. Og dette er stikk i strid med mine forventninger. Hun er jo betraktelig mer destruktivt anlagt enn det Carmen var. Men, det er altså jeg som har vært flink til å passe på at hun ikke har fått erfaringer med å ødelegge.
På kvelden fikk de firbente kose seg i hagen med ”terningen” med godis i. Ikke godt å si hvem som var mest entusiastisk av dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar