Fantastisk kveld på Dikemark med Mr. Mervyn Philpott som hadde WT med oss og dømte oss. Engelskmannen på over 80 år er altså en kjent person i Golden-kretser. Heldig for oss at han gjerne ville bistå oss i treningsgjengen når han altså var på Norges-ferie.
Han hadde lagt opp en WT med 5 poster og satte poeng på de åtte ekvipasjene, fire Golden og fire Labradorer.
Vi begynte med en dobbeltmarkering på linje i det høye graset på Dikemark. Her var jeg veldig spent på hvordan Carmen ville klare seg. Heldigvis for oss tenkte jeg så lenge på hva jeg skulle gjøre (handlingslammet?) at jeg ikke rakk å blåse - OG Carmen henta den første først. Den lå på et litt annet sted enn jeg trodde. Vi fikk 19 poeng.
Akkurat det med at markeringene lå på andre steder enn jeg trodde gikk i grunn igjen hele kvelden. Herlighet så vanskelig det er å markere riktig i eng med høyt gress. Særlig dybden er vanskelig!
Så var det fremmadsending til en påle, vinkle venstre og søk. Litt vanskelig å se hunden pga et digert tre med greiner ut i synsfeltet for oss som skulle handle. Litt styring måtte jeg bedrive, og vi fikk nok en gang 19 poeng.
Så var det markering på vann, - litt kinkig faktisk, siden kasteren stod synlig og kasta langs vannkanten slik at nedslaget var skjult, men vi hørte plasket. Der lette Carmen fælt, og var litt tungstyrt, så det ble 10 poeng.
Neste post var en dobbeltmarkering, hvor Carmen måtte lete og styres på nummer 1, men nummer 2 fant hun direkte. Vet ikke helt hvorfor den første (som var den sist kasta) var så vanskelig. 12 poeng ble det.
Siste øvelse var en walk-up, hvor vi gikk halve gruppa av gangen. Alle hundene fikk én markering foran og én markering bak linja. Carmen måtte få litt hjelp på den ene, den andre klarte hun suverent. 16 poeng ble det.
76 poeng til sammen og ganske langt ned på lista.
Mens vi venta litt på poengberegningen trente vi for øvrig markeringer i det høye gresset. Min konklusjon er at veldig mye faller på hvorvidt fører klarer å markere eller ikke. Så må en rett og slett gjøre som Øyvind Veel sa på kurset i fjor. Ikke slippe nedslagsfeltet med blikket et sekund, og handle hund uten å se på den, - bare ha den i øyekroken. Også tror jeg at en må inn og blåse sånn ganske umiddelbart, i det hunden er i ferd med å passere, med mindre en tydelig ser de bråstopper.
Til slutt prata vi litt. Mervyn sa at det som gikk igjen på alle sammen var at vi måtte bli flinkere til å kunne holde hunden i et område. Anbefalte trenging med gjerdestolper i firkant og tennisballer i gresset. Masse ros til hunden ved funn.
Selv om ikke Carmen var helt på topp i dag, var det en fantastisk kveld på det flotte Dikemark-området. Og veldig hyggelig å være sammen med treningsgjengen igjen etter litt valpepause.
Da vi var ferdig fikk Petra slippe ut etter å ha ligget i bilen under treningen. Gikk fint å ha henne løpende litt rundt, og bare passe på at det ikke ble noe herjing med de andre hundene. Det så for øvrig ut som hun storkoste seg med å bykse rundt i det høye gresset.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar