11.06 Vannhunden

Rett fra jobb gikk turen til jernbaneveien. Det er jo praktisk å gå et sted som er trygt for biler, og hvor bilen kan parkeres like i nærheten når Petra altså helst skal gå løs (kiropraktors anbefaling).

Rusleturen var som vanlig innlagt innkalling, sitt på fløyte og sitt og bli. Dessuten prøvde jeg litt på dette med håndtarget.

Synes Petra er god på sitt og bli med forstyrrelser. Det kom flere joggere og syklister forbi mens vi holdt på, men det gikk fint å få Petra til å bli sittende med kontakt.

Så var det hjem og bytte hund. Petra fikk ligge i buret på kjøkkenet, med webkameraet oppkobla. Jeg kunne følge med på kameraet på min kjekke app på mobilen.

 

Carmen og jeg tok altså en joggetur. Begynte med å ha henne i kobbel, men gikk ganske kjapt over til å ha henne løpende løs ved siden av meg. Hun var ganske så flink til å holde seg i posisjon ved mitt venstre ben.

Siden det er meldt væromslag, tenkte jeg at jeg måtte utnytte den fine sommerdagen til å oppsøke vann med Petra. Dessverre er det ikke mye å skryte av på vannfronten i det umiddelbare nærområdet her, - en må kjøre litt med bil for å komme til noe egnet sted. Årungen KUNNE jo ha vært en perle, men er dessverre så forurenset at vannet er uegnet å bade i for folk, - og sikkert også for hunder.

Etter en liten biltur kom vi fram til bestemmelsesstedet. Et svaberg med noen få meters strand, på andre siden av en liten eng. Petra løp før meg gjennom enga, det virker som hun synes det er helt topp å bevege seg i høyt gress, - ekstra spennende, liksom.

Mulig hun væra at det var vann der, - hun var i hvert fall før meg framme nede ved vannet. Jeg kunne skimte henne mellom trærne der framme, hvordan hun resolutt gikk ut i vannet og la på svøm. Hun svømte rundt og koste seg, - det eneste som plaga henne litt var følelsen av vann i øra, så hun måtte riste litt på hodet mens hun svømte.
Oppe på land rista hun seg noen ganger før hun gikk uti igjen og tok seg en ny svømmetur.

Hm. Hva tenker jeg om dette, da?

Ja, kontrasten til Carmen er i alle fall veldig stor. Carmen gjør aldri noe så meningsløst som å bade og svømme uten mål og mening. Hun apporterer gjerne fra vann. Men, hvis vi en varm dag er ved vann, jeg sier fri og peker på vannet, så ”spør” hun bare om HVOR jeg har lagt apporten hen?

Jeg har kanskje sett at Carmen et par ganger, når hun har vært ekstremt varm har gått uti og tatt ett-to svømmetak med forbena, ellers kan hun godt vasse uti og stå med vann til buken for å kjøle seg ned. Men, som sagt, bare bade, svømme og kose seg helt uten noen arbeidsoppgave - nei takk, sier Carmen.

Men, lille Petra er altså helt annerledes. Hun synes tydeligvis det er deilig å være uti vannet og liker å svømme. Det er klart det passer jo til rasestandarden, det - med vannpasjon. Og med Carmen slet jeg jo litt for å få henne til å apportere fra vann i begynnelsen. Og senere med å få henne til å ta en rett linje ut. Hun var liksom litt der at ”Neglelakken min er ikke helt tørr. Skal vi se - hvis jeg hopper fra tue til tue i denne myra, så kanskje jeg kan komme meg fram til apporten UTEN å måtte svømme”. Og DET er jo litt slitsomt.

MEN, på den andre siden har jeg aldri hatt noe problem med at Carmen stresser ved vann, enten oppgavene har vært på vann eller i nærheten. Ikke noe pip og uro som har vært knytta til vann. Hun har aldri latt seg distrahere til å legge på svøm istedenfor å søke like ved vann osv. Aldri tatt en svømmetur på vei hjem med dummyen.

Og det er vel sånne nevnte problemer jeg ser for meg når jeg observerer at Petra i så ung alder er så veldig interessert i dette vannet. Tenker at jeg må gjøre noe lurt allerede nå, - men hva…? At jeg ikke skal kaste på vann er åpenbart, - men nå kaster jeg jo for så vidt ikke noe sted, uansett.

Nå har vi jo en liten tennisball-pause for tiden, men når vi kommer i gang igjen, og evt med godbiter så lenge - skal jeg lage oppgaver nettopp VED vann, for å trene det å holde seg på land? Skal hun få svømme masse, så vannet som element kanskje ikke er så spennende lenger? Eller skal jeg holde meg langt unna vann og gi henne lite erfaring på å svømme? Hm….

Hjemme igjen fikk Petra en ny lur i kjøkkenburet mens Carmen og jeg var ute og trente i noe så ”luksuriøst” som nyslått eng. Jeg så de slo gresset i går og samlet det sammen i høyballer tidligere i dag. Og da må det jo være ”lov” å tråkke uti, når gresset er helt kort.

Bra å utnytte anledningen til å trene på en ”flate”, nå som alt av jorder er pløyd og sådd. Dessuten lukter det jo bare SÅ godt i en sånn nyslått eng. Det er virkelig lukten av SOMMER!

Jeg la ut noen dirigeringer for Carmen i enden av jordet. Så bevega vi oss lenger og lenger unna. Jeg kasta først forstyrrelser inn i krattet til venstre foran oss, og så skulle altså Carmen løpe rett fram til dirigeringen. Etter noen forflytninger var vi kommet fram til den andre siden av jordet.

Noen dobbeltmarkeringer inn i krattet ble det også.

Så avslutta vi med litt tennisball-trening. Altså trene på at hun IKKE skal søke videre med tennisball i munnen. Sørger for alltid å ha med godbiter når hun henter tennisball for tiden - så bytter vi. Håper å hjernevaske henne til å komme rett hjem med tennisballer også - at hun skal forstå at det gjelder akkurat det samme der som med dummyer.