Petra og jeg hadde en avtale om valpelek i skogen i dag. Sist Petra møtte Golden-valpen var det mest slossing og veldig heftig, men i dag… I dag lekte de SÅ fint i skogen. Litt bryting, selvsagt, men så løp de rundt i skogen og utforska diverse gjørmedammer og myrgrøfter.
Jammen kunne de også sitte pent ved siden av hverandre og vente på godbit.
På vei tilbake fra skogen igjen ble det litt apportering også, selv om det på ingen måte var planlagt. Petra stupte nemlig inn i et kratt og kom ut med en meget død and (type vært død en stund). Like etterpå stupte hun inn i krattet en gang til og kom med nok en død fugl (ikke artsbestemt). Begge kadaver ble levert i hånd og det var jo bare å skryte og være glad (æsj!).
La merke til at Petra ikke hadde noen annen tanke i hodet enn å komme rett hjem med viltet, og det ble jeg veldig glad for. En sånn ”godt modna” fugl kan jo inspirere til både å spise på det og rulle seg, men ingen sånne tendenser, altså. Kanskje Petra ikke synes mine tanker om at det kan gå en måneds tid mellom hver gang vi tester ut vilt er noe å ta hensyn til?
Etter en mils sykkeltur med Carmen tok jeg med Petra til fotballbanen i nærheten. Planen var å trene fremmadsending med tennisball. Det snodige var at nå hadde hun faktisk tendens til æresrunde, ikke helt direkte hjem, altså. Og noe sånt gjorde hun jo absolutt ikke med det veldig døde viltet i skogen.
Dermed avslutta jeg økta med å ha henne sittende like foran meg, legge ballen på bakken mellom oss, og fri henne ut. Så ble det mer kontrollert, og rett hjem. Hva jeg gjør videre? Trene innkalling (uten noe apportering) og få henne til å komme helt opp i ansiktet mitt før hun får godbiten. Holde på med det en stund, og så ta fram tennisballen igjen. Evt litt avleveringstrening inne på kjøkkengulvet parallelt med innkallingstrening ute.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar