På gårsdagens sykkeltur passerte Carmen og jeg en hundeeier med sin labradortispe. Jeg syntes hunden var så vakker, så jeg måtte stoppe og ta en prat. Ganske riktig så var det en jaktlabrador.
Vi slapp begge våre hunder løse og de fikk løpe og leke på jordet, noe begge hundene trivdes godt med. Også var det jo artig å prate med et menneske som umiddelbart var interessert i hvor hunden min kom fra, kjente til kennelen, og også foreldredyrenes kennel.
Jeg var jo helt overbevist om at her hadde jeg med en person å gjøre som drev med jakttrening. Vedkommende fortalte meg jo hvor hunden kom fra - en kjent kennel som jeg vurderte begge de gangene jeg har kjøpt jaktlabrador. Så, jeg begynte entusiastisk å snakke om trening og jaktprøver.
Stor var min skuffelse da jeg fikk fortalt at nei, apporteringstrening hadde det ikke blitt noe av etter at hunden var et år gammel (den var nå 2,5). Men, den hadde sikkert et godt liv, den fikk jo gå tur, og gjøre mer eller mindre som den ville. ???
At hunden var skikkelig ulydig når det gjaldt innkalling fikk jeg jo se noen eksempler på. Eierens forklaring var at det skyldtes at hunden hadde fått for mye godbiter., så DET hadde vedkommende slutta helt med.
Jeg kjente at jeg ble skikkelig trist. Tenk å kjøpe seg en jakthund som burde ha alle forutsetninger, og så ikke i det hele tatt holde på med det hunden er skapt for å drive med. Og i tillegg ha en så trist og negativ tilnærming til det å trene hund.
Jeg plumpa nesten, men bare nesten ut med spørsmålet om hvorfor vedkommende i det hele tatt hadde kjøpt seg en jaktlabrador. Også må jeg jo innrømme at jeg lurer på hvorfor en oppdretter selger den type hund til en sånn person. Men, jeg innser at det sikkert er vanskelig å være oppdretter og vurdere hva som ligger i det en potensiell valpekjøper forteller….
------
Carmen hadde ellers en særdeles hyggelig hunde-kveld. Det dukket nemlig nok en labrador opp på arenaen - der vi stod og så på de to jakt labradorene rase rundt på jordet. Denne gangen en stor showlab hannhund. Han ble også med i leken, selv om han ikke hadde sjanse til å holde følge med tempoet på det to ”damene”. For øvrig var selvsagt Carmen den kjappeste av alle tre.
Veldig hyggelig å observere alle de tre hundene i fin lek. Første gang Carmen møtte noen av dem, men der var kjemien god med det samme.
------
Kveldens aktivisering ble uten sykkel, men vi var ute og gikk i to timer. Skikkelig forfriskende i et par minusgrader. Det ble litt fot og gå pent annenhver gang. Og jammen traff vi gårsdagens showlab igjen - omtrent på samme stedet som i går.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar