Ved å gå litt tidlig fra jobben fikk Carmen og jeg en drøy time på jordet, i stadig minkende lys, men det var fullt mulig å få til både utsendinger og feltsøk.
Dessuten fikk hun løpe litt løs og rase rundt omkring.
En liten tur hjemom før vi nok en gang dro av gårde på utstillingstrening. Følte at jeg var bedre forberedt denne gangen. Slapp å lete etter veien, - OG jeg hadde kledd meg riktig. Forrige gang kom jeg jo med ullundertøy og holdt på å smelte i den rom-tempererte hallen.
Vann til hunden hadde jeg også husket denne gangen. Den firbente blir jo faktisk tørst av å springe rundt i ring og bli fora med tørrfor.
Nok en gang slo det meg hvor hyggelig folk var! Det var et par stk som henvendte seg i løpet av kvelden og lurte på om det var en jaktlabrador, og en lurte på hvorfor jeg hadde en sånn. Og jeg forklarte selvsagt mer enn gjerne.
Verken forrige gang eller i dag merka jeg noe som helst til noen negativ holdning til hunden min, selv om hun ser litt avvikende ut. Dette har jeg grubla mye på, siden jeg jo så absolutt har opplevd negative holdninger i fm utstilling. Tror kanskje ”greia” er at på disse treningene kommer ikke de mest ”ihuga” labbeutstillerne. Det er vel mange som meg, som ikke kan dette noe særlig, og som trenger trening.
Sånn at de jeg treffer ikke er av den typen som omtrent blir fornærma på rasens vegne ved synet av en jaktlab og som tar det personlig at jeg går rundt med en hund med et utseende som de misliker. Vel, uansett - dette har vært en mye hyggeligere opplevelse enn jeg hadde forventa.
Og i kveld klarte jeg å ta inn litt tips også. Løpe rundt i ring med litt kort bånd, så hunden holdes under kontroll, men prøve å stole litt på den. Fint hvis den traver jevnt og på eget initiativ følger deg.
Når den stilles opp er det en fordel at den står og logrer, og gjerne ser forholdsvis rett fram, altså ikke blikkontakt, for da blir det for bratt vinkel på nakken. Også er det fint med litt avstand til hunden, sånn at den står for seg selv.
Lurt å venne hunden til at det kommer en fremmed ”ovenfra” og tar på hunden, det er jo nettopp det en utstillingsdommer gjør.
For øvrig bytta de litt på å være instruktør i dag, så på slutten var det en dame der. En helt fremmed for Carmen, men denne dama fikk altså lov å se på tennene hennes, uten noe som helst problemer. Hm. Kan nok tenkes at hun skiller på kjønn, altså, at det er enda skumlere med enn mannlig dommer. Noe å tenke på hvis vi skulle våge oss inn i utstillingsringen igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar