Carmen og jeg har vært på utstillingstrening igjen. Og brutt en milepæl - den mannlige instruktøren fikk lov å se på tennene hennes - to ganger, faktisk. Hun stod helt rolig!
Ja, det går framover! Og sist var det faktisk en helt ukjent dame som fikk se på tennene. Men, det var også en medhjelper mann i dag som skulle prøve seg, og DET gikk ikke. Da sa Carmen voff og trakk seg kjapt tilbake. Hun må tydeligvis bli litt kjent før en mann får lov å pelle på snuta hennes. Så, jeg tror kanskje "trikset" hvis jeg skal stille henne er å finne en kvinnelig dommer.
Også fikk vi skryt for at Carmen har fantastiske bevegelser. Hun var nok mer innstilt på å løpe fort enn mange av de andre hundene. Carmen er jo vant til å løpe ved siden av sykkelen, så hun har kondis og fint trav . En av de andre som trente sa til meg at jeg godt kunne løpe enda fortere, for å vå vist fram travet hennes.
Ellers var Carmen eneste labrador i dag, det var mest golden og noen flatter.
Jeg prøver å suge til meg av tips instruktøren kommer med. Han snakka en del om at en må være strategisk og sørge for at hunden står, evt løper maks flott i de få sekundene dommeren ser på hunden.
Så var det dette med bakbena, da - de skal jo helst være strukket litt bakover, så det blir bra vinkel i hasene. Carmen trenger å trene på at jeg kan få ta i og flytte på bena hennes uten at hun skvetter til av det.
Vi hadde nok en gang en super kveld på denne treningen. Ikke minst er jo instruktøren som har ansvaret for treningen særdeles hyggelig. Han har faktisk sagt bare pene ting om Carmens utseende og gemytt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar