søndag 18. november 2012
18.11 Carmen er en elitehund!
Som vanlig flest bilder av en gyllen hund - de er jo mest fotogene….
I dag har Carmen trent med elitehunder, hadde jeg først tenkt å skrive. Men, så gikk det opp for meg at Carmen ER jo en elitehund hun også. Og det har hun virkelig vist i dag! Hun gjorde seg ikke bort i det hele tatt. Hun var faktisk supergod på å markere gang etter gang. Og også flink til rette linjer faktisk. Den tobente har mye å lære, med å ta det med ro som handler. Men, hunden er jo helt super!
Vi møttes altså i et utrolig stilig terreng; - jorder med tett og uframkommelig vegetasjon rundt. Begynte med å legge ut noen områder, og hundene fikk prøvd seg på utsending til ett av dem - som var på andre siden av en bekk. Deretter fortsatte vi med å stå på linje og skyte med apportkaster.
Tanken var å lage noen vanskelige markeringer inni terrenget. Det første stedet vi skjøt til var det såpass åpent at vi til dels så hunden, men veldig vått, gjørmete og tett vegetasjon opp til 1-2 meters høyde. Hundene måtte altså jobbe hardt for å ta seg fra,. Vi var to stk som skjøt med apportkaster og var altså tre på linja.
Jeg må bare bøye meg i støvet for markeringsevnen til hunden! min To ganger klarte hun det kunststykket å være hund nummer 3 på en markering (som altså de to første ikke fant) og løpe rett på apporten. Jeg synes det er utrolig godt gjort å huske nedslaget på tross av to andre hunder som har løpt rundt og lett, enda bedre gjort enn om hun hadde funnet den som førstehund!
Joda, jeg innrømmer at jeg da blir så utrolig fornøyd med hunden min at jeg nok utråler det på en sånn måte at hun aner en reduksjon i kravene - og dermed kan ha dårlig avlevering etter sånne flotte apporter. Tenker på en kommentar fra en tidligere instruktør på kurs: ” Hun er ikke SÅ jævla flink!!” Hm, - det er mye en skal tenke på som hundefører…
Vi la ut et område i nærheten av hjørnet på det ene jordet, og gikk over bekken til det andre området. Så lagde vi oppgaver hvor vi skjøt med launcher bort på et tredje jorde. Først skulle den ene hunden hente dirigeringen i hjørnet, så skulle den andre hunden hente markeringen. Disse to oppgavene lå med 180 graders vinkel.
Carmen fikk hente dirigeringen her, og hun var faktisk veldig dirigerbar. Det er jo så ufattelig artig at det etter hvert er mulig å styre hunden! Det ble en del blås, og hun måtte jobbe en stund, men så fant hun dummyen. Makkerhunden skulle hente markeringen, men fant den ikke. Også her imponerte Carmen med å ha et veldig godt minne om hvor den hadde landa.
Og faktisk gjentok Carmen eye-wipen (altså at hun fant det andre ikke fant) nok en gang på et skudd ganske så langt ut på dette tredje jordet. Hun var rett og slett i superslag i dag!
Så skulle vi prøve oss på å sende til et av områdene, hvor hundene måtte over to bekker. Dessuten måtte vi holde dem langt nok til høyre, siden de ble dratt mot venstre og tidligere nedslagsplasser for apportkasteren.
Tusen takk til gode treningskompiser som var flinke til å gi meg råd. Veldig godt å ha noen som står og minner en på å ta det med ro! Det trengtes på denne oppgaven!
Carmen er nemlig veldig god på å tolke meg. Hvis jeg stresser og maser og er bare "armer og bein" når jeg skal dirigere henne, så regner hun med at hun må ta kontrollen selv, for den tobente er det ikke hjelp i. MEN, hvis jeg tar det med ro og utstråler trygghet og gir både Carmen og meg mulighet til å puste ut før neste trekk, så gjør hun det aller meste av det hun får beskjed om.
På slutten pakka vi bort launcheren og sendte til diverse områder vi hadde lagt ut. Én av disse oppgavene ble litt vanskelig for Carmen. Da gikk jeg nærmere, pluss at jeg fikk den tidligere omtalte hjelpen til å ta det med ro og la frøkna bare sitte i ro litt. Og da gikk det så meget bedre.
De to siste områdene vi sendte til var greit for alle hudene - selv det var det første vi la ut i dag, så det ut til at de hadde et minne om stedene. Vi gjorde det også sånn at vi sendte neste hund ut når en hund var på vei inn. Artig å se Carmens ”unnamanøver” av hunden som var på vei inn. Det kunne tilsynelatende se ut som Carmen var på vei til feil sted, men hun hadde perfekt minne av hvor hun skulle, hun ville bare ikke løpe så nærme den andre hunden.
Dette har vært en fantastisk flott treningsdag i nydelig vær! Godt å være privilegert med gode treningskompiser som vil en vel, og som gir konstruktive og gode råd. Det er jo på DEN måten vi kan bli bedre! Takk for laget, damer!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar