Siden den fine runden vår har noen utilgjengelig partier pga dårlig drenering og mye vann, parkerte jeg rett og slett et annet sted i kveld, og fikk tilgang til runden på et høyere sted i terrenget, hvor det ikke er noen problemer med dreneringen.
Dermed ble det en mils tur ved siden av sykkelen for Carmen. Det slår meg stadig vekk hvor fantastisk glad hun er i å løpe. Hun er skikkelig utålmodig etter at vi skal komme i gang, og vil helst ta noen voldsomme galopp-byks med det samme jeg har satt meg på sykkelen.
Det får hun selvsagt ikke lov til - poenget er at hun skal trave pent og jevnt. Så hvis hun galopperer, setter jeg bare ned tempoet, så hun ikke får belønning for å galoppere. Så lenge hun traver pent kan jeg øke tempoet. For henne er det en belønning med høy fart, siden hun elsker å løpe fort.
Hun minner om en travhest når jeg ser henne ovenfra sykkelsetet. Blikket fokusert langt ut og med enorme steg, liksom svever hun av gårde. Hvis hun skulle skifta karriere, kunne hun kanskje blitt trekkhund?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar