10.10 Skråsendinger

Her er det ikke snakk om å feige ut pga litt vær! Så, etter at tantebarnet var satt på bussen hjem, gikk turen for Carmen og meg til fellestrening i et helt nytt terreng. Vi var seks ekvipasjer, og faktisk fire raser representert.

Begynte med å legge ut noen områder og gikk deretter på linje. Kombinerte markeringstrening med dirigeringer.

Og vi gjorde alle den erfaringen med elitehundene våre at det er vanskelig med skråsendinger. Altså - hvis en er på et jorde og skal sende til et punkt i kanten av jordet, er det lettest å stå vinkelrett på jordekanten. For, hvis en har mindre vinkel, dras hunden mot kanten og en har lett for å ”miste” hunden før den kommer seg så langt ut som vi egentlig vil sende den.

Da det ble Carmens tur, tenkte jeg at jeg ikke skulle ”safe” ved å sende henne rett ut på jordet og parallelt med kanten, men faktisk forsøke meg på en skråsending. Men, det gikk ikke så bra, og hun ble litt stressa av at hun ble korrigert gang på gang.

Da vi hadde gått runden rundt og det nok en gang ble Carmens tur valgte jeg derfor både å gå litt nærmere OG å sende rett ut, for så å vinkle. Og da gikk det så meget bedre.

Uansett - vi var i hvert fall enige om at vi hadde avdekka noe vi ikke kunne!

Vi avslutta treningen med en drive - og delte oss i to grupper, slik at den ene gikk ute i terrenget og skjøt, kasta og lagde lyd og den andre stod på linja og etterpå skulle sende hund. Så bytta vi etterpå.

Jeg håpe at Carmen skulle komme med en lyd, så jeg kunne korrigert henne, for dette var jo tilsvarende moment som vi røk ut på på EK-prøva på Dillingøy. Men, neida, hun var så kul som helst, og fullstendig tyst. Vi må nok få det mer prøvelignende for at hun skal gire seg opp på samme måte.

For øvrig syntes hun det var mer stressende å gå sammen med meg ute i terrenget mens jeg kasta for den andre gruppa enn det var å stå på linje og vente på at driven skulle bli ferdig da det altså var hun som skulle i ilden.

På kvelden ble Carmen nok en gang plassert hos hundevakt, siden den tobente skulle på fest og overnatting. Men, som vanlig vet jeg jo at Carmen har det helt topp når hun får bo hos en annen flokk, så det var med lett hjerte jeg forlot henne.