14. og 15.05 Tora treffer barn og møter onkel Møller

Ja, gårdsdagen ble stressende for Tora, som var mer i bilburet enn hun har vært før. Og stressende for meg som hørte hennes tostemte hyl.

Men ettermiddagen ble bedre. Først var vi en tur innom hundevakten til Carmen der hun skulle være mens Tora fikk bli med videre på valpekurset jeg er instruktør på. Tora fikk hilse på både barn og den barnslige Golderetrieveren. Flere barn som tok kontakt og lekte med Tora - noe hun takla helt fint. Det så også ut som det gikk bra at hun venta i bilen under kurset.

I dag hadde jeg forberedt en plan for at hun skulle være maks sliten kl 8 og helst sove til kl 11 i bilburet. Planen starta med å stå opp kl 05.30 og kjøre hjemmefra senest 06.45. Før 07 var vi i skogen ved jernbanen.

Jeg prøvde å oppsøke den vanskeligste delen av terrenget, forsere røtter og stener, gå litt i myr, krysse stier på tvers, krysse diverse små bekker. I det hele tatt gjøre turen så interessant som mulig og gi Tora mange muligheter til å utvikle kroppskontroll.

La også ut diverse nærsøk på tørrforkuler som jeg gjemte langt ned i mosen. Foreløpig har jeg ikke satt noe navn eller fløytelyd på dette. Bare legger ut og lar henne søke.

Vi fikk også trent på «kriseinnkallingen» vi har lært på valpekurset. Hvis Tora er litt uoppmerksom, springer jeg vekk og roper «hit». Så er det selvsagt masse godis i belønning når hun kommer.

Stien jeg fulgte retningen til går i en slags U, så etterhvert nærma vi oss toglinja igjen, og flere tog passerte i det fjerne. Dette virka Tora helt uanfekta av inntil vi tydligvis oversteg en eller annen grense for hvor nært vi kunne gå.

Jeg husker at Petra ble kjemperedd for toget da hun var liten (jeg gikk nok litt for fort fram). Med Carmen kan jeg ikk huske at hun noen gang var redd for toget. Kanskje fordi vi i begynnelsen trente masse, masse ved jernbanestasjonen, så hun var veldig vant med toglyder. Ikke fordi Carmen var noe redd for tog, men fordi hun var redd passasjerene. Vel, nå tenker jeg at vi nok skal fokusere litt på «sitte på stasjoen»-trening med Tora, så hun får se togene som lager denne rare lyden før vi er for nær i skogen hvor hun ikke ser togene.

Hun var sliten etter skogturen og sov fint til kl 11. Så tok jeg lunsj og la henne tilbake til bilen etter å flytta den til et nytt skyggested.

Vi tok en ny tur til skogen og trente avslapping. Dette er en form for trening jeg gjorde mye med Petra og til stort hell. Det dreier seg om å sette seg ned på et teppe i skogen og vente til valpen sovner. Masse av dette - og valpen lærer seg etterhver til å slappe av ganske så umiddelbart når en setter seg ned i skogen.

På kvelden var det jaktcup og Tora fikk altså være med. Vi var der litt tidlig og Tora fikk treffe onkel Møller,- altså halvboren til moren hennes. Rent umiddelbart var onkel ganske bøs, men da vi slapp dem på jordet var det ganske jevnbyrdige.

Godt sliten fikk hun altså vente i bilen mens Carmen deltok på cupen - dagens tema søk. Pensjonisten drev nok med litt annet enn søk og fant bare to dummyer.

Etterpå fikk Tora hovedskalig ligge i fanget mens vi venta på avslutning og utdeling av koppen til dommrnes favoritter.