Det er så mye som skjer av utvikling når en har en liten valp. Folk jeg treffer sier av og til - Å, så søt, de skulle jo ikke blitt større. Hm. Jeg er nok ikke
helt enig i det. Mentalt nivå som en 2-3 åring (menneske). Fysisk nivå som en 8-åring, kanskje enda eldre. Og med skarpe tenner og enormt med initiativ.
Med andre ord må hun passes på konstant så sant hun er våken, - både av hensyn til egen sikkerhet og av hensyn til inventar og utstyr.
Samtidig er det veldig hyggelig med dette lille 5 kgs fyrverkeriet. Som er så aktiv og full av liv og røre. Og som plutselig sovner og sover tungt og lenge.
Hodet mitt er selvsagt fullt av alt jeg skal huske, alt jeg må gjøre riktig. Hva jeg skal trene på, hvor jeg bør dra osv. Samtidig har jeg vel aldri følt meg
så avslappa med en valp noen gang. Kjenner at jeg begynner å ha litt erfaring på dette. Vet at det går bra, selv om jeg, som alle andre, sikkert gjør noe feil innimellom.
Vi dro tilbake til krakken i skogen idag og det som var moro var at Tora var ENDA bedre enn i går på å balansere. Nå gikk hun mange ganger fram og tilbake og snudde
helt uten å sette noen poter på utsiden av plankene.
På kvelden gikk turen til Lørenskog og dag 2 på valpekurset Tora og jeg går på. Kveldens tema var innkalling. En interessant og litt ny tilnærming til dette,
med innlæring av en «kriseinnkalling» med et helt spesielt ord som betyr at nå forsvinner eier. Ta ibruk hundens flokkfunkasjon, altså. Poenget er å løpe vekk fra hunden etter å ha gitt kommandoen og så belønne masse
når hun kommer løpende.
Tora var kjempeflink på kurskvelden. SÅ kontaktsøkende og ville gjerne gå sammen med meg. Og på innkalling kom hun som et lyn!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar