02.05 Trening av valpen

Jeg liker å skrive. I over 20 år har jobben min for en stor del bestått i å kommunisere skriftlig - være saklig, etterrettelig og presis. Men, når en blogger gjelder andre regler enn når en er saksbehandler i det offentlige. F eks kan jeg bruke ironi - noe jeg selvsagt ikke gjør i jobben min!

Og det var altså nettopp ironi jeg brukte i gårdsdagens innlegg. Bare for å være helt tydelig (ingen ironi!) - jeg liker ikke begrepet «la valp være valp» og jeg bruker det ikke selv - bortsett fra ironisk i gårdsdagens blogg :-) Jeg synes begrepet er upresist og (som jeg prøvde å forklare igår) fort lager diskusjoner ut av noe som folk egentlig er helt enige om. De har bare ikke definert begrepet likt.

Derfor, altså - den muligens noe «sleivete» og ironiske ordbruken om at Tora er en valp som får lov å være valp. Hvis jeg kun hadde nøyd meg med et slikt statement er det jo ingen som kan begripe hva det betyr i praksis. Derfor velger jeg heller å forklare hvordan Tora får lov å ha det hos meg, hva jeg prøver å lære henne av gode vaner og hva jeg ikke vil akseptere.

Grunnen til at jeg tok opp dette med hvordan en bor er fordi jeg i løpet av de årene jeg har holdt på med retriever, på utallige kurs, i diverse diskusjoner aldri har hørt noen komme med en «oppskrift» på hvordan oppdra, trene (hm, flere begreper som kanskje trenger en definisjon?) og omgås en kommende jakthund i et urbant miljø. De beskrivelsene jeg har hørt har stort sett handla om hvordan en gjør det når en bor landlig og har en stor og trygg tomt. Og i det hele tatt lever et liv hvor valpen ikke i trenger å bevege seg utenfor tomta den første tida.

Jeg skulle gjerne sluppet å ha en liten valp i bånd, men det er faktisk umulig å unngå med min bolig og med min jobb. Løsningen for meg er å ha henne i sele når det ikke er trygt å ha henne løs. Jeg blir f eks nødt til å lufte henne i Ås sentrum - siden det er der jeg jobber og der hun kommer til å bli med - fra i morgen.

Med Carmen var dette på et vis enklere, siden hun var en engstelig valp. Hun turte ikke gå mer enn 2 meter fra føttene mine de første ukene. Carmen fikk gå løs med en 3 meters line på slep og jeg kunne stole på at hun ikke løp vekk fra den lille gressplenen vi var på. Tora er en trygg valp, som ikke er redd for å bevege seg litt lenger unna. Og med tanke på biltrafikk, folk og andre hunder må jeg ha kontroll på henne.

Tilbake til begrepene - denne gangen ordet «trening».

Trening

I følge Wikipedia er trening å øve, helst systematisk, for å utvikle, forbedre eller opprettholde ferdigheter, evner og egenskaper. Dette gjøres gjennom planlagte, gjentatte repetisjoner, eller en mer allsidig tilnærming der en ferdighet eller evne krever øvelse av andre grunnleggende ferdigheter eller evner for å oppnå ønsket utvikling. I daglig tale brukes begrepet trening for fysisk trening rettet mot å utbedre eller vedlikeholde en utøvers prestasjonsevne. 

Hm, - hva er så trening når en tenker på en retrievervalp? For meg gjelder den allsidige tilnærmingen, jeg tenker nemlig at det er en mengde dagligdagse ferdigheter som er nødvendig for å lykkes med apporteringstreningen. Med Carmen og Petra gikk jeg på valpekurs hos noen flinke instruktører i Råde. Jeg husker godt at den ene instruktøren spurte oss hvor ofte/mye vi mente vi skulle trene med valpen. I følge ham trente vi hunden alle hundens våkne timer i døgnet. Med andre ord veldig ofte og veldig mye.

Når det gjelder såkalt fysisk trening, f eks sykle med hunden, tenker jeg på det som trim, og ikke trening.

Jeg tror at vi i retrievermiljøet ofte bruker ordet trening om jakttrening/apportering. Og derfor sier nok mange at de ikke begynner å trene med valpen før den er x antall måneder. Jeg tenker som den nevnte instruktøren - jeg trener Tora så fort hun er våken. Ikke på apportering, selvsagt, men på gode vaner som etterhvert skal gjøre henne til en godt fungerende voksen hund og en godt fungerende apportør.

Renslighet

En godt fungerende hund skal f eks være renslig (romsren) - her har jeg tro på å unngå at det skjer ulykker. Unngå at valpen får minner om at det går an å tisse inne. På den uka jeg har hatt Tora har hun kun tissa inne én eneste gang. Da hadde hun sovet i 2 timer, vi var ute og hun tissa en liten skvett. Jeg burde ha skjønt at det ikke var nok, burde vært ute i hagen lengre med henne.

Tora kommer fra «et godt møblert hjem» - hun har hatt det rent i valpekassa. Så, her har jeg oppdretter å takke for et meget godt utgangspunkt. Resten handler om å legge til rette. Noe jeg gjør ved å slippe Tora ut ofte. I de periodene hun er veldig aktiv og leker med lekene sine har jeg, selv om det er litt kaldt, døra til terrassen stående åpen og fyrer samtidig i ovnen. Så får hun velge selv om hun vil gå ut. Jeg vil helst unngå en situasjon der hun står og piper eller skraper, derfor den åpne døra. Også får hun selvsagt skryt når hun tisser på plenen eller i tissebingen.

Unngå destruktiv atferd

Carmen var en liten engel som valp - hun ødela aldri noen ting. Petra ødela en del, men hun hadde sitt interesseområde - nemlig tekstiler. Hun rørte f eks aldri ledninger, bordben, karmer, teppekanter eller gardiner.

Tora ser, som tidligere nevnt, ut til å interessere seg for absolutt alt. Dermed har jeg «innreda» leiligheten med enda fler kompostgrinder i dag. Alle ledninger er gjort utilgjengelige. Jeg holder dører til de andre rommene lukka, slik at hun kun har tilgang til stue og kjøkken, og jeg har ovesikt over henne. Og selvsagt er alt jeg ikke vil hun skal røre rydda vekk, ingen sko eller klær hun kan få tak i. Her tenker jeg også på å unngå dannelsen av minnesbilder av ødleggelse. Det er lett for valpen å repetere atferd, dermed er det om å gjøre å unngå at den i det hele tatt får noen opplevelse/minner av å ødelgge noe.

Finne roen

Så sant hun er godt aktivisert og ikke må på do, tilstreber jeg at hun ikke skal følge etter meg overalt. Jeg vil hun skal lære seg å bli værende i hundesenga selv om jeg forlater rommet. Denne treningen gjennnomfører jeg ved å legge henne tilbake i hundesenga, gjerne flere ganger etter hverandre hvis hun spretter opp og følger etter meg. Så skryte av henne og fri henne ut. Carmen er til enorm stor hjelp her. Hun ligger jo stort sett stille på ett sted og Tora oppsøker ofte henne og hermer.

Jeg tar ofte Tora opp i fanget og da er «regelen» at hun ikke slipper ned hvis hun romsterer, bare når hun er rolig. Som regel sovner hun, sånn at jeg etter kort tid kan legge henne varsomt ned i hundesenga, hvor hun sover videre. Ro fører til belønning er et godt mantra.

I det hele tatt sover Tora mye og vesentlig mer enn det Petra gjorde. Noe som kjennes godt og riktig. En liten valp trenger som kjent mye søvn.

Nå nærmer det seg tid for kveldsmat. Noe Carmen har venta på i timesvis. Lille Tora har nå sovet i snart to timer, så da er det greit å «forstyrre» henne.