Det fantastisk deilige vårværet måtte jo bare utnyttes, så det ble et par fredelige formiddagstimer på østterrassen. Det var mer fred enn i går - mindre aktivitet
på barna i nabolaget. Carmen slappa av i hundesenga og Tora testa badevannet i babybadekaret. Hun syntes vannet var interessant, men ikke så uimotståelig som Petra syntes.
Etter litt lunsj, og lufting skulle vi avgårede til skogen. Heldigvis hadde jeg kamera klart da jeg bare skulle ut en liten tur med Tora, for jammen satte hun igang
med noen voldsomme hopp i forsøket på å få tak i grenene på sakura-treet mitt. Den spensten i den valpen, altså - !! Så jeg har altså IKKE kasta verken valpen eller noe annet i lufta.
Da jeg kom til parkeringsplassen i skogen viste det seg at den var delvis opptatt av grunneierene - som holdt på med noe skogrydding /vedlaging. Dermed fikk Tora
en kort økt med trening på å ligge i fanget i nærheten av andre folk. Jeg satte meg rett og slett ned på stolsekken og fortalte litt om labrador og rasens bruksområde.
Inne i skogen fikk Tora variere mellom å tusle rundt, komme på innkalling, gå pent ved siden av meg uten bånd og ligge på fanget og sovne. Før hun på nytt fikk
tusle rundt. Tanken er altså fra tidlig alder å venne henne til å at når vi stoper opp og setter klart stolsekken, skal det bety «sov og slapp av».
Etterpå fikk Tora vente i bilen mens jeg tok en sykkeltur med Carmen på de nyrenoverte stiene rundt i skogområdet her i nærheten. Rett og slett km etter km med
pent opparbeida stier, grøfta, fjerna røtter og stener fra stien, og hogd vegetasjonen. Det var deilig å sykle i skogen, vakkert og med masse fuglesang.
Hjemme igjen fortsatte utekosen, denne gang på vestterrassen. Tora aktiviserte seg selv kjempelenge med de tomme krukkene før hun til slutt sovna i fanget mitt.
Da jeg bar henne inn klarte jeg ikke å motstå fristelsen til å legge henne ned i armkroken til Carmen. Carmen var tilsynelatende ganske avslappa.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar