24.01 Sakte mot vår

Tenk, - dagen har blitt ca 1,5 time lengre enn da det var på det mørkeste. I dag gikk sola ned 16.10, og tussmørket varte til ca 17. Så, ja, det går framover.

Som kjent teller jeg ned til første mars. Og da er det faktisk sånn at sola går ned 17.45, og tussmørket varer til ca 18.30. Dagen vil da være nesten fem timer lengre enn ved vintersolverv. Uansett hvor kaldt det er og uansett hvor mye snø som er igjen - dagslyset vet vi på forhånd at vi kan stole på - på minuttet!

Det var ellers en tåkete dag i dag, med temperaturer rundt null. Og en “trillion” folk ute med vinteraktiviteter. Ikke å tenke på en gang å gå på jordene, så jeg trakk opp i skogen. Holder meg i “dritt-terrenget” hvor det er garantert ski-fritt.

Hundene storkosa seg med å bakse rundt i snøen og søke etter rådyr-dritt. Og de fikk nok lønn for strevet også..... Tydelig å se på Carmen at hun trives langt bedre uten den ekstreme kulda. Det gjør jo jeg også. Synes ikke det er så hyggelig å gå tur og vite at om jeg snubler og blir liggende kan jeg fryse i helt på kort tid. Ikke godt å bevege seg ute heller, når det er mer enn 10 blå.

Nei, da er et par kuldegrader, som det var i dag, langt mer levelig.

23.01 Chillikveld med Stjernegjengen

Før den årvisse chillikvelden stod Stjernetrening på programmet. I dag trossa vi snøen, og var glade for at det bare var to kuldegrader. Vi hadde som tema passivitetstrening med stigende trøkk.

Delte oss i to grupper og var medhjelpere for hverandre. Vi skulle som vanlig være stille på linja, både de to- og de firbente. Kanskje mest vanskelig for de tobente?

Først et innledende kast til hver av hundene. Så, kast med sitt og bli og vi selv som skulle hente dummyen. Deretter gå fot med hunden til nedslagsfeltet. Vi starta uten skudd, men fortsatte med skudd med hagle med adapter.

Veldig bra å få trent med skudd fra hagle. Både å se og høre hagla var klart triggende for Carmen. Hun hadde ingen tanker om å finne på noe annet på linja, men hadde fullt fokus.

Vi slet litt med å finne dummyene igjen i snøen innimellom, og ble etterhvert kalde på fingrene, men hadde ellers en fin treningsøkt før vi gikk løs på neste etappe av dagen.

Mye av kvelden i går og noen timer av formiddagen idag gikk med til å forberede storinnrykk. Det er jo ikke akkurat hver dag jeg får så mange gjester.

Men, det er jo ingen sak å invitere til middag og være 12 til bords når gjestene har med seg tilbehør, dessert og manglende stoler, og dessuten overøser vertinnen med vin og blomster. Tusen takk til beste treningsgjengen for trivelig besøk og en fin tradisjon. Det eneste jeg er litt skuffa over er at det bare var 7 hunder på festen (ifjor var det 13), dermed ble det ingen ny rekord. 

21.01 Ikke bare hundeeier

De siste par ukene har jeg kjent på at jeg ikke bare er hundeeier. Det er også andre ting i livet som krever sitt. Ikke minst har det vært to særdeles krevende og slitsomme uker på jobben, men nå ser det ut til at det løser seg.

I tillegg har bilen bidratt med trøbbel. Jeg satte meg i en bil tilsynelatende uten noe feil på vei hjem fra jobben på mandag. Underveis syntes jeg å høre noen merkelige lyder, så jeg stoppa, og kunne konstatere at det ene dekket var flatt. Dermed var det ikke annet å gjøre enn å forlate bilen på verkstedet og traske til fots hjem.

Denne fotturen kombinert med litt løssnø-pulsing de siste dagene viste seg ikke å være så veldig bra for kneet mitt. Så, dermed fikk jeg kombinasjonen Uten bil, Vondt i kneet, Hunder som trenger aktivisering. Ikke helt greit.

Heldigvis for meg har jeg gode venner i nærheten - så skyss til og fra jobb var lett å få. Det er jo riktignok ikke mer enn 3 km til jobb, men med temperaturer til dels under 15 blå og altså med et dårlig kne, frista det ikke å gjennomføre de turene.

Kneet da? Ja, å gå til lege med noe sånt pleier stort sett å avstedkomme én ting - smertestillende tabletter. Så, da knasker jeg like så godt smertestillende uten å ha gått til lege først. Også har altså turene med de firbente blitt ganske begrensa denne uka - kun en times tid i snøen. Men, de er jo til dels ute i løssnøen og herjer med hverandre, så noe trim får de jo.

Til min store overraskelse har det knapt vært en skiløper å se når jeg de siste dagene har tråkka i mine egenlagde stier på jordene. For kaldt, kanskje? Men, definitivt et visuelt flott syn. Spesielt i kveld var det så sterkt måneskinn, så det var helt unødvendig å bruke hodelykta.

Også i dag tar jeg med noen vinterbilder fra kommune-siden på FB. 

19.01 Kaldt

Det er fortsatt mer enn 10 minus om dagen og jeg synes det er altfor kaldt. Alt blir liksom helt feil med sånne temperaturer. Biler vil ikke starte. Både to- og firbente må kles på, og det tar et hav av tid bare å få av og på seg klær.

For ikke å snakke om så mye som en må fryse. Inne. Ute. På vei i bilen. På kontoret. Nei, Fysjameg! Takke meg til alle andre årstider enn dette!

For øvrig er har jeg saksa noen bilder fra Ås i vinterdrakt fra FB-siden vi har - det er altså ikke mine bilder.