Bildene er tatt av Tone H.Himmelspretten er jo helt ypperlig til å trene hund! I dag hadde vi heldagskurs i skogen - på en fin plass ved en bekk.
Vi starta med Kvalifiseringsprøve, og jeg slang meg på uten å ha planlagt det på forhånd. Først gikk vi en treningsrunde, og da fungerte det fint. Selve prøven fungerte også fint helt til vi kom til sitt og bli. Jeg hadde kommet nesten de 50 meterne unna da det lille svarte lynet kom springende. Vi bestod ikke, med andre ord. Synd, hun gikk jo nydelig fot både med og uten kobbel.
Ingen unnskyldning for ulydighet. MEN, bakgrunnen er jo at hun er litt vek, så det er skummelt at ”mor” forsvinner så langt unna. Vel, det er bare å trene sitt og bli på lange avstander. Gå tilbake og belønne. Innkalling KAN hun jo i den settingen.
Så starta vi treningen og hovedtemaet var terrengskifte - altså over bekken etter dummy. Men først trente vi litt lydighet. Sitt og bli på linja og innkalling én og én. Da den tredje hunden ble kalt inn før Carmen, ble det for mye for henne, og hun kom springende hjem. Nok en kvittering på at vi må trene mer sitt og bli.
Så starta vi med markeringer over bekken. Trente med to og to, og nei-apporter. Det var altså et poeng å få de til å gå til riktig dummy, noe som var litt vanskeligere enn vi har trent. Litt vrient i begynnelsen.
Carmen syntes for øvrig det var litt nifst å skulle forsere bekken; - ikke helt uventet. Jeg måtte jo smile litt av henne der hun prøvde å balansere på steinene for å slippe å løpe uti vannet. Når hun vel kom over var det lettere å komme tilbake. Og avleveringene gikk fint, uten risting i forkant. Prøver å shape inn kommandoen ”riste”.
Ellers jobba vi også med minne kombinert blant annet med terrengskifte. Lagde oss tre områder og sendte ut flere ganger. Det på land var helt uproblematisk, mens de på vann kosta henne mer.
På slutten trente vi nærsøk. Jeg satte henne i området og blåste nærsøk. Ingen tvil om at hun skjønner signalet.
Ellers lærte vi også en øvelse for å befeste utkommando. La godbiter igjen på en stol, hadde hunden sittende med ryggen mot oss og fronten mot godbitene. Gikk et stykke unna og kommanderte ut bare med stemmen. Til nytte for framtiden, for å kunne støtte hunden utover, særlig ved terrengskifte.
Carmen var for øvrig superkul i dag. Fullstendig tyst. I alle pauser la hun seg i sekken sin, og ofte sov. Var totalt avslappa når hun ikke var i jobb. Måtte ”vekke” henne når det var vår tur. Akkurat det er jeg kanskje mest glad for av alt. At hun bevarer roen er noe av det aller viktigste!
En super kursdag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar