Tuva
Scott
Mackan
CarmenSom vanlig en veldig bra kurslørdag med Anita, Kian og Peter. Vi delte oss o to grupper og Carmen og jeg starta hos Anita - hvor vilt stod på programmet. De fire hundene i gruppa hadde litt ulik vilterfaring og Anita begynte med å presentere ett og ett vilt for hver av de fire hundene - altså la de få lov til å lukte på det. En kunne se litt hvor intense de var ut fra interessen de viste, om de evt. Gjerne ville gripe det.
Først la Anita ut en rapphøne i et kratt. Carmen var raskt ut, spontan i opptaket og kom fint hjem. Og avleverte pent. Ingen tendens til noe tygging.
Deretter ble det to ganger dobbeltmarkering. Med and, kanin, fasan og trut (en type måkefugl). Og Carmen henta alt helt suverent. Hun tenkte seg muligens om et lite sekund før hun plukke opp kaninen, ellers helt spontan. Også den digre måkefuglen, da! Med vingespenn på over en halv meter.
Hun leverte rolig og pent i hånd og det gikk fint å få henne til å sette seg og finne roen mens jeg la bort viltet. Ikke noe hopping etter det i det hele tatt.
Det eneste jeg ikke likte var at hun kom med et bittelite pip på den første markeringen. Og hun var i det hele tatt veldig ”på”.
Konklusjonen hva gjelder vilt er at jeg ikke ser noe poeng i å trene mer med det på lenge. Kanskje ikke før i august/september, i forkant av deltagelse på svensk jaktprøve. Hun kan det jo. Inkludert treningen med Mette og Kari har Carmen henta 8 viltslag, inkludert 3 slags ”skrapfugl” - og alle har vært spontane. Og siden hun har tendens til å bli litt het av det, tar vi det rolig med dette framover.
Neste post var markeringer med dummy. Her fikk vi den velkjente diskusjonen - vise håndtegn eller ikke ved markeringer. Hvis jeg gjør det er det stor sannsynlighet for at Carmen kikker opp på meg etter at markeringen har landa. Jeg prøvde meg med å si ”markér” å holde fram hånda et stykke. Fortsatt holde hånda rolig og kommandere ”gå”. Da så hun rett fram og gikk på ordet.
Etter lunsj i det deilige været var det tid for trening ved vann. Og her var det ikke myr, ganske lett å komme uti fra fjellet. Selvsagt var jeg spent i dag også. Nok en gledelig erfaring - Carmen var helt tyst.
Først hadde vi to enkle markeringer (som egentlig var at Peter nærmest la dummyen uti vannet fra en båt. Først på åpent vann, og så mer inn i sivet. Carmen var rask ut i vannet og kom fint tilbake. Og jeg rakk å få dummyen i hånd før hun rista seg. Konklusjonen er at det hun trenger trening på er å gå ut i vann fra forskjellig underlag.
Neste post var dirigering på land, vekk fra vann etter å ha kasta en stein i vannet. Jeg gikk sammen med Carmen opp en bratt bakke og over en vei og la fra meg dummyen. Så ned til vannet der Kian kasta en stein i vannet. 180 grader rundt og sendte på dirigeringen. Carmen kom rasende ned bakken i full fart og jeg måtte snakke til henne der hun tilsynelatende hadde retning vannet. Tror hun hadde for stor fart til å bremse. Men farten skyldtes nok delvis dragningen til vannet.
Til slutt trente vi avlevering fra vann ved at hunden fikk løpe i vannkanten hjem. Det gikk også fint. Og aller sist trente vi kast uten at hunden fikk hente, men vi skulle hente den selv. Fint å avslutte med å bryte forventninger.
Så var det å kjøre 47 mil hjem, med hodet fullt av tanker. Er så stolt av den lille sorte prinsessen!
Først la Anita ut en rapphøne i et kratt. Carmen var raskt ut, spontan i opptaket og kom fint hjem. Og avleverte pent. Ingen tendens til noe tygging.
Deretter ble det to ganger dobbeltmarkering. Med and, kanin, fasan og trut (en type måkefugl). Og Carmen henta alt helt suverent. Hun tenkte seg muligens om et lite sekund før hun plukke opp kaninen, ellers helt spontan. Også den digre måkefuglen, da! Med vingespenn på over en halv meter.
Hun leverte rolig og pent i hånd og det gikk fint å få henne til å sette seg og finne roen mens jeg la bort viltet. Ikke noe hopping etter det i det hele tatt.
Det eneste jeg ikke likte var at hun kom med et bittelite pip på den første markeringen. Og hun var i det hele tatt veldig ”på”.
Konklusjonen hva gjelder vilt er at jeg ikke ser noe poeng i å trene mer med det på lenge. Kanskje ikke før i august/september, i forkant av deltagelse på svensk jaktprøve. Hun kan det jo. Inkludert treningen med Mette og Kari har Carmen henta 8 viltslag, inkludert 3 slags ”skrapfugl” - og alle har vært spontane. Og siden hun har tendens til å bli litt het av det, tar vi det rolig med dette framover.
Neste post var markeringer med dummy. Her fikk vi den velkjente diskusjonen - vise håndtegn eller ikke ved markeringer. Hvis jeg gjør det er det stor sannsynlighet for at Carmen kikker opp på meg etter at markeringen har landa. Jeg prøvde meg med å si ”markér” å holde fram hånda et stykke. Fortsatt holde hånda rolig og kommandere ”gå”. Da så hun rett fram og gikk på ordet.
Etter lunsj i det deilige været var det tid for trening ved vann. Og her var det ikke myr, ganske lett å komme uti fra fjellet. Selvsagt var jeg spent i dag også. Nok en gledelig erfaring - Carmen var helt tyst.
Først hadde vi to enkle markeringer (som egentlig var at Peter nærmest la dummyen uti vannet fra en båt. Først på åpent vann, og så mer inn i sivet. Carmen var rask ut i vannet og kom fint tilbake. Og jeg rakk å få dummyen i hånd før hun rista seg. Konklusjonen er at det hun trenger trening på er å gå ut i vann fra forskjellig underlag.
Neste post var dirigering på land, vekk fra vann etter å ha kasta en stein i vannet. Jeg gikk sammen med Carmen opp en bratt bakke og over en vei og la fra meg dummyen. Så ned til vannet der Kian kasta en stein i vannet. 180 grader rundt og sendte på dirigeringen. Carmen kom rasende ned bakken i full fart og jeg måtte snakke til henne der hun tilsynelatende hadde retning vannet. Tror hun hadde for stor fart til å bremse. Men farten skyldtes nok delvis dragningen til vannet.
Til slutt trente vi avlevering fra vann ved at hunden fikk løpe i vannkanten hjem. Det gikk også fint. Og aller sist trente vi kast uten at hunden fikk hente, men vi skulle hente den selv. Fint å avslutte med å bryte forventninger.
Så var det å kjøre 47 mil hjem, med hodet fullt av tanker. Er så stolt av den lille sorte prinsessen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar