FOR et fantastisk vær vi hadde på rekruttlagssamlingen i kveld, det var rett og slett T-skjorte-vær!
Vi starta med dirigering i dag - og målet var å få til noen riktig lange dirigeringsøvelser. Dermed starta vi nederst på jordet til Åse, og kasta ut mange dummies på den andre siden av bekken. Så gikk vi sammen med hunden over bekken og tilbake igjen. De fikk altså erfare at det var fult mulig å forsere bekken.
Så fikk vi trent på å gå ordentlig på linje oppover bakken, og stoppa med jevne mellomrom og sendte hund. Jeg tror de aller fleste av oss erfarte at hundene klarte mye lengre avstander enn vi hadde trodd på forhånd. Åse målte maks-avstanden etterpå til 160 meter!
Carmen klarte seg veldig bra i begynnelsen. Men, så hadde hun to erfaringer på rad, hvor først hannhunden på den ene siden av henne og så hannhunden på den andre siden av henne knalla på hennes apport. Det likte hun ikke i det hele tatt og kom tuslende tilbake. Så ble det litt vanskeligere å sende henne ut etter det, og Åse hjalp til litt med å påvirke på den andre siden av bekken. Ja, sånn er den lille prinsessen min - litt sart for andre hunder som kommer fykende.
På slutten av dagen trente vi nærsøk. Dette er en øvelse hvor jeg tror det er et poeng ikke å forsere treningen. Jeg tar dette veldig sakte og pent. Hun skal få sitte i området, og ikke bli sendt dit, til jeg kan stå på temmelig lang avstand og sette henne i gang med søket - tenker jeg.
For øvrig spurte jeg litt om dette med Carmens voldsomme vannreaksjon 17. Mai, og fikk tilbakemelding på at å kaste steiner i vannet ikke akkurat var noen glitrende idé. Vel, det er ikke så lett å være blodfersk retrievertrener. Greit nok så lenge ikke noe problematisk skjer, men når en skal løse problemer kan en fort kjenne på den manglende erfaringen. Fint da å vite at jeg er så godt ivaretatt både gjennom kurs/rekruttlaget hos Åse og kurset hos oppdretter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar