Bildet er tatt av Kari.Kurset fortsatte lørdag/søndag med AK/EK-hundene, det vil si det var et par av unghundene hvor føreren tok sjansen på å ta det med videre. Jeg valgte IKKE å ta Carmen med, og det var jeg bare glad for når jeg så hvor hete unghundene ble.
Vi så på lange linjetag i dag. Da var det greit med en skistadion etter skisesongen… Han var veldig opptatt av kun å legge ut én dummy av gangen for å unngå bytting, til vi var virkelig sikker på hunden. Og han var ikke redd for å lage spor ved utlegging av linjetag. Han ville alltid ha hunden med ut og se, altså trene synlig, men med diverse muligheter for å legge inn minne. Drilla oss på ikke å gå rundt hindringer, men over/gjennom dem, for at hunden også skulle gå så rett som mulig.
Han minna oss om hvor viktig det var å trene for alle eventualiteter. Legge apporter i høyden, så hunden lærer å søke også oppover. Legge like ved trær, stolper osv. siden hunden ofte har tendens til ikke å søke nært nok slike hindringer. Trene på at hunden må passere andre ekvipasjer.
Ellers ville han ikke ha noe av hevet arm som så ble beveget som signal, men heller at armen var helt i ro til utsignalet kom. Han mente at hunden best så bevegelse, og at vi måtte tenke på at det kunne være lange avstander. Nok en gang annerledes enn det de fleste av oss har lært….
Så var det ”klokka”, eller 3 kard trick som han kalte det. Keith forklarte at han trente dette inn på en fotballbane og brukte hele banen til å trene sideveis, fremover og bakover. Stoppe underveis, sende motsatt vei. Legge ut hele tiden, slik at hunden aldri visste hvor den ville bli sendt. Og drille dette med at hunden må vente lenge på ny beskjed. Og altså sitte på stoppsignal.
Vi brukte en stor eng til å lage en triangel; - satte ut hvite gjerdestolper. Så gikk noen ekvipasjer til hvert hjørne, og kasta markeringer for de på et annet hjørne. Til denne øvelsen holder det med tre ekvipasjer som kan hjelpe hverandre. Så kan en få til enkeltmarkering, dobbeltmarkering, evt. blinde.
Nivået på kursdeltagerne var nok lavere enn de avstandene Keith hadde lagt opp til, men vi fikk jo se hva man kan trene fram mot.
Etter lunsj på søndag ble det kjørt en WT med 4 poster. Kari stilte med Ida, og bra var det, for de vant hele greia!
Carmen var altså i bilen lørdag og søndag, bare litt ute til lunsj. Men, hun virka sliten og i behov av søvn. Det blir jo ikke helt avslappende for henne å være i bilen sammen med Emma. Dessuten var det jo diverse hunder å leke sammen med på småbruket vi bodde på. Så, jeg tror hun hadde det helt greit. Og at det var bra hun ikke måtte være så mye ute i stressende situasjoner.
Vi reiste hjem igjen mette av inntrykk. Mye bra å tenke på, men ikke alt han sa som en behøver å være enig i.
Vi så på lange linjetag i dag. Da var det greit med en skistadion etter skisesongen… Han var veldig opptatt av kun å legge ut én dummy av gangen for å unngå bytting, til vi var virkelig sikker på hunden. Og han var ikke redd for å lage spor ved utlegging av linjetag. Han ville alltid ha hunden med ut og se, altså trene synlig, men med diverse muligheter for å legge inn minne. Drilla oss på ikke å gå rundt hindringer, men over/gjennom dem, for at hunden også skulle gå så rett som mulig.
Han minna oss om hvor viktig det var å trene for alle eventualiteter. Legge apporter i høyden, så hunden lærer å søke også oppover. Legge like ved trær, stolper osv. siden hunden ofte har tendens til ikke å søke nært nok slike hindringer. Trene på at hunden må passere andre ekvipasjer.
Ellers ville han ikke ha noe av hevet arm som så ble beveget som signal, men heller at armen var helt i ro til utsignalet kom. Han mente at hunden best så bevegelse, og at vi måtte tenke på at det kunne være lange avstander. Nok en gang annerledes enn det de fleste av oss har lært….
Så var det ”klokka”, eller 3 kard trick som han kalte det. Keith forklarte at han trente dette inn på en fotballbane og brukte hele banen til å trene sideveis, fremover og bakover. Stoppe underveis, sende motsatt vei. Legge ut hele tiden, slik at hunden aldri visste hvor den ville bli sendt. Og drille dette med at hunden må vente lenge på ny beskjed. Og altså sitte på stoppsignal.
Vi brukte en stor eng til å lage en triangel; - satte ut hvite gjerdestolper. Så gikk noen ekvipasjer til hvert hjørne, og kasta markeringer for de på et annet hjørne. Til denne øvelsen holder det med tre ekvipasjer som kan hjelpe hverandre. Så kan en få til enkeltmarkering, dobbeltmarkering, evt. blinde.
Nivået på kursdeltagerne var nok lavere enn de avstandene Keith hadde lagt opp til, men vi fikk jo se hva man kan trene fram mot.
Etter lunsj på søndag ble det kjørt en WT med 4 poster. Kari stilte med Ida, og bra var det, for de vant hele greia!
Carmen var altså i bilen lørdag og søndag, bare litt ute til lunsj. Men, hun virka sliten og i behov av søvn. Det blir jo ikke helt avslappende for henne å være i bilen sammen med Emma. Dessuten var det jo diverse hunder å leke sammen med på småbruket vi bodde på. Så, jeg tror hun hadde det helt greit. Og at det var bra hun ikke måtte være så mye ute i stressende situasjoner.
Vi reiste hjem igjen mette av inntrykk. Mye bra å tenke på, men ikke alt han sa som en behøver å være enig i.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar