Carmen
Ida
MioBildene er tatt av Kari.
Det er ikke alltid lett å få tatt fine bilder på en vanlig trening. I dag møttes vi rett og slett for å ta bilder. Dermed kunne vi arrangere både hundefører, fotograf, medhjelper og hund. Med Kari som fotograf ble det kjempebilder! Se resultatene på
http://picasaweb.google.com/visterwood/Mai2010#5466747515278470514
Etter fotograferingen tok vi en tur opp på myra og trente. Carmen hadde faktisk litt bølletendenser i dag også - hun knalla! Og det skjer jo ALDRI. Årsaken var at Kari kommanderte Ida ut. Og Carmen har vært mye hos Kari og Ida, så det ble tydeligvis litt for sterkt for henne. Hm. Interessant erfaring.
Vel, da det ble ro i rekkene fikk Carmen mulighet til å hente et par markeringer ute på myra. Poenget var altså å se hvordan hun avleverte når hun hadde blitt våt. Det gikk kjempefint. Ingen antydning til å ville riste seg før hun hadde avlevert. Og jeg fikk begynt på å shape inn kommandoen ”riste”.
Så fikk jeg hjelp til å trene stoppsignal. Én medhjelper som stod langt ute og ”trakk” og én som stod underveis og kasta belønningsdummy. Gjennom øvelsen fikk jeg en påminnelse om å begynne systematisk med at hun skal sitte på fløyte, ikke bare stoppe. Selvsagt vil jeg ikke i framtida forlange at hun skal sitte. Men, nå i innlæringen er det et poeng og få inn roen og kontakten med meg. Jeg vil ikke at hun skal være superklar til å løpe videre umiddelbart. I tillegg tror jeg at jeg skal begynne å belønne mer med godis og mindre med tennisball. Også for å få mer ro i situasjonen.
På slutten av økta fikk Carmen prøve seg på vilt, dvs en andevinge. På første markeringen lurte hun et lite sekund på hva det var som lå der ute, men hun kom fint inn og avleverte. Dessuten ble hun nok litt ”høy” av opplevelsen., Andre gangen var hun skikkelig interessert i apporten. Dette var noe annet enn dummy, ja!
Etter fotograferingen tok vi en tur opp på myra og trente. Carmen hadde faktisk litt bølletendenser i dag også - hun knalla! Og det skjer jo ALDRI. Årsaken var at Kari kommanderte Ida ut. Og Carmen har vært mye hos Kari og Ida, så det ble tydeligvis litt for sterkt for henne. Hm. Interessant erfaring.
Vel, da det ble ro i rekkene fikk Carmen mulighet til å hente et par markeringer ute på myra. Poenget var altså å se hvordan hun avleverte når hun hadde blitt våt. Det gikk kjempefint. Ingen antydning til å ville riste seg før hun hadde avlevert. Og jeg fikk begynt på å shape inn kommandoen ”riste”.
Så fikk jeg hjelp til å trene stoppsignal. Én medhjelper som stod langt ute og ”trakk” og én som stod underveis og kasta belønningsdummy. Gjennom øvelsen fikk jeg en påminnelse om å begynne systematisk med at hun skal sitte på fløyte, ikke bare stoppe. Selvsagt vil jeg ikke i framtida forlange at hun skal sitte. Men, nå i innlæringen er det et poeng og få inn roen og kontakten med meg. Jeg vil ikke at hun skal være superklar til å løpe videre umiddelbart. I tillegg tror jeg at jeg skal begynne å belønne mer med godis og mindre med tennisball. Også for å få mer ro i situasjonen.
På slutten av økta fikk Carmen prøve seg på vilt, dvs en andevinge. På første markeringen lurte hun et lite sekund på hva det var som lå der ute, men hun kom fint inn og avleverte. Dessuten ble hun nok litt ”høy” av opplevelsen., Andre gangen var hun skikkelig interessert i apporten. Dette var noe annet enn dummy, ja!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar