16.09 Antrozoologisenteret

Jeg har tenkt på det helt siden jeg flytta til Ås, og i kveld gjorde jeg alvor av det - jeg tok meg en tur på hundesenteret her - eller Antrozoologisenteret, som det heter.

Og jeg traff opptil flere kjente i løpet av de to timene jeg var observatør. På valpekurset klokka 18 traff jeg kollega Marit som er der med støvervalpen sin. På grunnkurset klokka 19 traff jeg en nabo som har blanding av labrador og pointer. Også traff jeg jo både Kjersti og Malin som dukka opp litt før kl 20 til lydighetstrening.

Jeg lurer altså på om jeg skal begynne å gå her i Ås på noen lydighetstreninger de dagene det ikke skjer noe fristende i Østfold. Selvsagt må jeg jo i et ikke-jakt miljø bare gjøre ting på min måte. Jeg skal verken bruke klikker eller jobbe for å gire opp hunden på noen som helst måte. Men, det er i hvert fall et hundemiljø tilgjengelig “rett utenfor stuedøra”, så det går jo an å sjekke ut hvordan det funker. Også er det jo litt lettere når en har blitt litt kjent med noen av dem som er med i miljøet her.

For Carmen var det en kveld med store inntrykk. Hun så opptil flere hunderaser hun aldri har sett før. Det rareste hun (og jeg?) så var en skotsk hjortehund. Den var jo på størrelse med en kalv! Carmen så oppriktig overaska ut, som om hun tenkte “….det var da som bare! Det er jo faktisk en hund?!” Det skumleste hun så var en Bearded Collie - den skjønte hun visst ingen ting av. Det var jo bare masse pels, også rørte den på seg. Men, fra å ha reist bust og bjeffa en del, var hun til slutt helt borti hunden og fikk også snuse på den.

Grei erfaring, altså - for henne å få sett noen nye raser, og lagt de til i gjenkjennelsesrepertoaret sitt.

Hjemme igjen sov hun godt i biabedden sin, sliten etter kveldens opplevelser.