Carmen var pøbel i dag - og det er faktisk noe helt nytt. Strengt tatt var det jo min feil, siden jeg hadde prestert å gå fra henne i bilburet uten å lukke døra ordentlig. Så, da jeg kom til bilen etter jobben og åpna døra satt hun og tronet midt oppi alt mulig rot som befinner seg bakerst i bilen.Heldigvis for meg hadde hun sett seg ut én gjenstand som hun hadde brukt energien sin på å undersøke grundig og latt alt det andre (inkludert dyrt regntøy) være. Det hun hadde inspisert grundig var den røde paraplyen min - den var omdanna til det ugjenkjennelige, både stoffet og spilene. Heldigvis hadde hun verken spist noe av det eller skada seg på de skarpe spilene.
MEN, hun virka ganske så opphissa og “høy” da jeg slapp henne ut av bilen - og hun fant på ting som hun aldri gjør ellers. Løp bort til flere ukjente mennesker og hoppa opp på dem, og løp også ut i veien (ja, jeg fikk omtrent hjerteinfarkt). Heldigvis adlød hun mitt brøl “nei” momentant og snudde, og kom på innkalling. Det virka altså som den paraply-tygginga hadde vært alt annet enn beroligende….
Vel, vi dro på valpekurs. Jeg følte meg litt som en sinke, siden vi ikke hadde vært der sist. Men, syntes likevel at vi tok oss godt inn igjen, forholdsvis fort. I dag trente vi kontakt med forstyrrelser. Kursleder Alf gikk rundt og “mista” nøkkelknipper, slepte en dummy i snor, klapra med matskål osv. Og valpen skulle altså like herlig beholde blikk-kontakt med meg. Og fikk belønning når hun gjorde det.
Vi starta også så vidt med innlæring av stå. Det har Carmen aldri prøvd før, men jammen gikk det ikke mange minuttene før hun fatta poenget. Kanskje fint, siden Monica er i ferd med å overtale meg til å ta Carmen med på valpeshow senere i høst. Da må hun jo stå pent.
Tilbake i heimen sov hun veldig godt i kurven sin, etter å ha fått brukt hodet intenst i et par timer på kurs….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar